Juleselskap!

Store krukker med hjemmelaget sild, sylte og sennep, laks og eggerøre, varme kjøttkaker, levende lys over alt, latter og moro, gjetteleker, sang og musikk, tante Karis aldeles nusselige marsipanfigurer, strømpebukser som klødde, finkjoler og forventning... selskaper i romjula, stor stas for små jenter,
- og like mye glede for voksne damer! Jeg koser meg med å kunne stelle i stand, fryder meg når barn og voksne møtes rundt kveldsmatbordet, når de gode fortellingene kommer, og latteren sitter løst. Antrekket er ikke så stivt som i barndommens juleselskap, men forventningen og gleden er der, og ikke minst: Fellesskapet!




 "Sju sorter" og julepålegg i alle varianter er ikke så viktig, men det å å være sammen med familie og venner, kjenne tilhørigheten... - og kanskje bruke en gylden mulighet som et juleselskap til å utvide kontaktflaten og inkludere noen nye i vennekretsen?!

God romjul!

GOD JUL!!

Sender en hilsen med ønske om julefred og nyttårsglede!!

Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom.

Der samles mine tanker som i sin hovedsum.

Der er min lengsel hjemme, 

der har min tro sin skatt.

Jeg kan deg aldri glemme

Velsignet julenatt

Når nettene blir lange

Jeg er langt inne i natta til lille julaften, har stått og strøket og hørt på "Nattradioen", veldig koselig, og for min del slik det skal være rett  før jul... Jeg kunne så vel ha spart denne aktiviteten til i morgen, så travelt har jeg det ikke, ikke nå lenger. Men FØR, da alt skulle være helt på stell, omtrent inn på kottene, i alle skuffer og skap, ja, DA det var det travelt da,og  nattarbeid helt nødvendig! Når en i tillegg hadde bestemt seg for å lage alle julegavene sjøl, ja, da måtte nettene brukes, og jeg tøyde natta i begge ender; seint i seng og tidlig opp.
Det ble lite søvn, og det var ikke alltid lett å holde øynene åpne neste dag: Vi hadde avslutning på skolen, og elevene opptrådte for hverandre. Klassen min (og jeg) var ferdige og befant oss blant publikum i en dunkelt belyst gymsal, da jeg plutselig hørte en av "mine" hviske: "Sjå, frøken søve"! Skal si jeg våknet!!

Her om dagen hørte jeg et klokt menneske si at med mindre en skulle feire jul inne i skapet, så trengte en ikke å vaske der heller!! Herlig! Her hos oss skal vi feire julen i stua, og den er klar til innrykk, nesten. Juletreet er ikke pyntet ennå, " det gjør vi lille julaften", sier min datter strengt, en tuller IKKE med juletradisjonene!

Må visst være veldig trøtt, på toppen av innlegget står det 17.12, det ER 23. nå, selv om jeg kunne ønske meg litt mer tid før julen ringes inn...!

God natt!

Luciadag!

13.desember
betyr grytidlig frokost med gode venner,store og små,  lussekatter, varm kakao med krem... Godt å kunne feire lys og fellesskap i en mørk vinternatt!




















En tradisjon som vi vil ta vare på,  selvom alle de små "Luciaene " og "stjerneguttene" nå sitter ved kjøkkenbord helt andre plasser! Jeg sender en spesiell hilsen til dere i dag, der dere er!

Lussekatter: 
Bland i en bolle: 
1 kg hv.mel
7 ss sukker
2 ts bakepulver 
1 ts kardemomme
1 ts gurkemeie (el. safran)
Blandes med
gjærblanding: 
200 gr. smeltet smør (margarin)
6 dl. melk
Ha gjæren i den lunkne blandingen
Kna deigen sammen.
Forheves i ca 20 minutter, lag lussekattene, 
Pynt med rosiner, 
pensle med egg, 
stekes ved 225 grader i 8- 10 minutter!



                                                                                                                                                                                    Håper også at alle dere som leser bloggen,  får en stjernestund,og at et lys vil skinne for dere i dag!

Ha en FIN Luciadag, nå snur snart sola!!

DESEMBERLYS

I helga var jeg på tur til Solli bruk, en fantastisk gård i utkanten av Sarpsborg kommune; et kunstsenter og hjem  for den kjente keramikeren Eva Dørje Berg. To ganger i året huser denne flotte plassen interessante kunstutstillinger, der både kjente og mer lokale kunstnere får presentere og selge sin kunst.

Jeg hadde gledet med spesielt til å se Anne Sofie Klavestads fine bilder av mennesker i bevegelse, og ble ikke skuffet. Bildene var herlige, klare farger og en spennende strek:

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                           





Bildene var fine, kaffen i det koselige gamle uthuset smakte utmerket, og akkompagnert av knitrende peiskos gikk praten godt og lenge.

 Ute "tegnet" Skaperen vinteren i de mest fantastiske farger:

Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld...

Tenn lys!

En liten adventhilsen:
Jeg tenner lys, hele dagen, det gir en egen ro å se på blafrende stearinlys. Det senker skuldrene mine, og det er godt i en tid da "alt skal ordnes", det blir tid til ettertanke en stakket stund.

Det dufter svibel i stua: Jo, jula er i anmarsj! De tre siste dagene har kommet med skikkelige snøfall og sørget for førjulstemning ute også!

Jeg spiller julesanger om igjen og om igjen når jeg baker. Det blir høytid på kjøkkenet!
Og nå har jeg fått en helt ny julesang på hjernen: "All it can be"

Trykk på adressen under, så får du også høre!
http://soundcloud.com/ingridfrosland/all-it-can-be

Tenn lys!
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter, og dem som trøster dem.
(Eivind Skeie)

JULEMESSE!!

JULEMESSE ER GØY!
Det synes i alle fall alle små og store som er i full aktivitet hele dagen i Flekkefjord Frikirke: Vi selger varer vi har brukt høsten på å lage. Vi lodder ut mange spennende og flotte gevinster, og det er et kjempepopulært "åresalg" som sviver og går til stor glede for alle med en antydning til et "gambling-gen".I kafeen er det stor omsetning.
Ute høljer det ned, men inne er det ingen som tenker på været, "fint vær ute til å være inne i- på julemesse"! Mange blir hele dagen og har allikevel "7 slag" og vel så det, og mange julegaver i veska når de kommer hjem; grei måte å ordne julebaksten og gaveinnkjøp på!

- Og liker man interiør, gjenbruk, eller simpelthen gode kaker, så finner man alt sammen, til hyggelige priser!

"Prinsessen på erten" og småkaker i hermetikkbokser i ny drakt!

Fikk du ikke vært der?? Det blir sikkert messe neste år også!! Så det er bare å begynne å glede seg (og å spare...).

Glimt av vareutvalget

En fin gammel seng som også skulle selges!

Gjett om jeg er glad: Jeg vant en benk og alt som stod på

Her ser dere en som var med å hjelpe til i julemesse- laginga;
Stella  fikk være med "far " i garasjen å jobbe!
 Gjett om hun er fornøyd med resultatet?"

Hvilepuls i førjulstida

Ja, det er faktisk sant! Midt i julemesseinnspurt, adventspynting og førjulsstrev, er pulsen min mistenkelig lav, i alle fall i kveld, for jeg har vært på Hidra, ei utrolig idyllisk øy. Her er det alltid vakkert, uansett vær, morgen eller kveld. Det er noe med hele atmosfæren her ute generelt, og stemningen i  "Fruenes hus" spesielt. To hyggelige damer har laget DEN koselige interiørbutikken i ei gammel bu ute i havgapet.

Jeg og mange damer med meg, tok turen i kveld. "Fruene" åpnet bare for oss, så vi følte oss som de "vip'ene":
Her ventet nybakt kringle og deilig kaffe i det som må være den hyggeligste garasjen som finnes. Det var tent lys i bøtter og spann, og inn i vinduene i det gamle, hvitmalte skipperhuset, var det lov å titte alt en ville. Der var det dekket et innbydende julebord, bare for å glede oss og alle andre skuelystne.

Bua var stappfull av alt en "interiørdame" kunne drømme om, lekkert utstilt. Fristelsene (og ideene) var mange, og mellom kikking og kaffedrikking og koseprat, klarte vi selvfølgelig "å dra kortene" noen ganger også... Herlig å handle julegaver i dette lille lokalet, ja, inspirerende rett og slett.

Vil du oppleve noe helt spesielt i førjulstida?! Dra til Hidra!!

Fruene; Kari og Reidun i døra til sin fantastiske butikk:
"Velkommen igjen!!"

Rosiner?! Nei takk!

I går var det fare på ferde i heimen; den "lille hunden" (bare godt og vel 30 kg) hadde jobbet litt vel mye på egen hånd mens resten av familien var av sted. Når katten er borte, danser som kjent musene på bordet, og når "mor og far" er ute, er "Stella" helt sjef hjemme. Hun som til vanlig ligger som et "stueteppe", utforsker huset på en måte hun aldri gjør når "menneskene hennes" er hjemme, og i går fant hun godsaker på kjøkkenbenken...
Vi hadde glemt en halvfull pakke rosiner der, og den pakken fant selvfølgelig veien inn i munnen på en alltid glupsk golden retriever. Hun spiste ALT, også selve pakken, lykkelig uvitende om at rosiner kan virke på hunder som slørsopp gjør på mennesker. Fem rosiner pr. kilo hund kan være fatalt, og her var det mist 100 gram som var fortært, hvor mange rosiner er ikke det?! Alt for mange...







Vi kom hjem til to fornøyde hunder (den gamle hadde nok smakt litt, hun også), og restene av en rosinpakke.Nå var gode råd dyre! Veterinærvakta var i Eiken (en times kjøring herfra), og verdens beste dyrlege var bortreist.
Vi fikk vakthavende veterinær på tråden og fulgte hans råd etter beste evne, og med uvurderlig hjelp av en legevenn, fikk "Stella" den behandlingen vi kunne gi ... Så var det bare å vente, - ett døgn før faren var over...


   Stella taklet den, for oss, traumatiske situasjonen med stoisk ro; hun gikk og la seg og oppførte seg som om ingen ting var hendt. Hun bare tok i mot all den kjærlige oppmerksomheten, og den intense omsorgen med den største selvfølgelighet; hun er jo familiens "baby", og alles lille sjarmtroll...

I morges var hun på tur i skogen og løp i kjent stil, uten mèn av noe slag. "Rosiner; er det noe problem?!"  Tydeligvis ikke, men "mor" har satt foten ned: Det går med rosinene som med sukaten; de bannlyses!!!

Femdobbelt porsjon!

Nå er kakeboksene er fulle av sprøstekte krumkaker, lekre sandkaker, fristende fingerkremkjeks og sirupssnipper laget med millimeter-presisjon! Og jeg som  bare har stekt krumkaker! Er det ikke et under?!

I over 20 år har noen av damene i nabolaget møttes til felles julebakst: Porsjonene femdobles, og en hel dag settes av til prosjektet. Avspaseringsdager, fridager og vaktbytter må til, for møtes skal vi, tradisjonen må  holdes i hevd. Og mens vi oppdaterer hverandre med "familienytt", deler litt av hverandres liv siden sist vi møttes, blir julebaksten gjort unna, på tradisjonelt vis, med stor omsorg og kjærlighet.Vi er effektive eksperter på egne oppskrifter, deiger og rører, men når jeg for eksempel skal kjevle deigen til fingerkremkjeksene, forsvinner selvsikkerheten, og deigens opphavskvinne må konsulteres: Skal det se slik ut, litt tynnere?! Eller??
Vi kommer i mål, fornøyde og litt trøtte, men veldig glade, oppmuntret av fellesskapet og gleden over å gjøre noe sammen. Og bevare oss vel, så fort det går til neste gang!!

Apropos sirupssnipper:
Her er et lite utdrag fra Lars Ole  Klavestads bok: "Alle fugler små de er" 


SIRUPSNIPE ( Tringa cacus)
"I motsetning til myrsnipen holder sirupsnipen seg på det tørre.
 Den trives best i bokser og smaker fugl. Av navnet skulle man
 anta at arten er treg og seig, men fordi den er en smule søt,
 forsvinner den som regel fort fra fatet. Sirupsnipen er en av sju
 slag som er å se i julehøytiden."

HONNINGDAG!

Sol, blå himmel og søndag på en gang, kan det bli bedre?! Etter dagevis med regn og gråvær, blir verden plutselig helt forvandlet; sola SKINNER! En  dryppende våt fjellvegg blir en glitrende edelsten, og høstgule blader  lyser som stjerner.
Jeg møter glade folk over alt, på sykkeltur, padletur, rusletur, heietur, alle er på tur! Sola har lokket oss ut fra gjemmestedene våre; vi bare MÅ ut, kjenne sola i ryggen, varmen i kinnene, smilet i øynene, sitte inntil en varm stein, se sola speile seg i vannet, ha kaffe på termos, niste i sekken, kjenne "en smak av honning"

"Å ligge på et svaberg og bare være til'
og kjenne solen varme i en luft så mild. 
Det er hva jeg kaller en smak av honning.
Å vite at man ikke har behov for noen ting, 
nei, bare kjenne gleden for alt som er omkring, 
det er hva jeg kaller en smak av honning" 
 ( Per Lillo Stenberg)

En engel til deg

Nå står allehelgensdagen for døra ,og mange går til kirkegården for å tenne lys, for å minnes.
Jeg sender en spesiell hilsen til deg som kjenner på sorg og savn, med denne lille engelen,

og dette ordet fra Bøkenes bok:
Han har omsorg for dere! ( 1.Peter 5,7)

Pasta!

Slik ble det i kjøkkenvinduet, fornyelse på 5 minutter.
De fine pastahjertene er for øvrig en gave fra Italia!

Da jeg var lita, het pasta makaroni eller spagetti. Makaronien opptrådte helst sammen med melk, og het "melkevelling"(dessert eller mellommåltid). Av og til dukket den også opp i tomatsuppe,
hvilken lykke! Spagettien som vi fikk servert sammen med stekte fiskeboller (!!) og ketchup, var fantastisk!
Nå for tida, er vel ingen i tvil om HVA pasta er, eller hvordan de ulike typene brukes. Det finnes utallige oppskrifter der pastaen har en selvfølgelig plass. Og apropos plass; pastaen gjør seg godt på pynt,
i  Norgesglass, godt synlig på kjøkkenbenken!
Når høstmørket sniker seg inn, og plantene i vinduskarmen på kjøkkenet skranter, da er det på tide med litt forandring, uten de store kostnadene (det er jo snart jul). Så nå skal jeg finne fram noen av alle mine Norgesglass som jeg stadig kjøper med meg fra loppemarkeder og auksjoner, og fylle dem med litt av den pastaen jeg allikevel har i kjøkkenskuffen! Pronto!!

Her er en pastarett jeg fikk oppskrift på i helga og prøvde med suksess:
Bruk en ildfast form (eller langpanne hvis du skal lage til mange)
Dekk bunnen med pasta som er ferdig kokt (jeg brukte en pose med "skruer" til ei langpanne)
Legg sprøstekt bacon på pastaen ( 2-3 pakker til  langpanne)
Fordel kjøttet fra 1(2) ferdigstrekt(e) kylling(er) (her kan en selvfølgelig bruke kyllingfileter også)
på toppen av baconet,
Legg så på små buketter av brokkoli og blomkål, 2(3) "hoder". Forvelles før den legges på
Lag en vanlig hvit saus som du heller over, smak sausen til med salt og pepper og topp det hele med skivet gul ost.
Settes i ovnen ( 200- 225grader)til ingrediensen er gjennomvarmet,og osten får "gyldne prikker"


Jeg har stor sans for "alt i ett- retter", og denne smaker kjempegodt! Jeg serverte hvitløksbaguetter til, grove rundstykker er også godt tilbehør, men brød er egentlig helt unødvendig til denne retten.
Alt ble gjort klart dagen før, slik at panna kunne settes rett i ovnen uten mye bry dagen etter, da programmet var fullt fra morgen til kveld.
Ikke akkurat  "lavkarbo", heller ikke "slankemat", men veldig godt til mange, på en vanlig søndag!

Ut og inn

Nå er altså "chabby chic" helt ut, det sier i alle fall min venninne, og hun er oppdatert på sånt, så da er det vel sånn da?! Hjortedyr av alle slag er inn, ikke bare p.g.a elgjakta som pågår  for fullt. Så nå er det vel fritt fram for de gamle gevirene som "alle " hadde en gang for lenge siden? Tja, finn heller fram de gamle plastikkbambiene kledd med kunstpels som vi lekte med på 60-tallet, de er inn de,og tenk hvis du har et som er fra den tida, ja, da er dyret "retro" også!

"Den som sparer, den har ", sa min gamle farmor. Så vårt syrebeisede furukjøkken lever fremdeles hos oss, i all sin slitte prakt. Det er mer chabby, enn det er chic, og det er hvert fall ikke inn.
Det er det lenge siden det var. Vi hadde vel ikke mer enn fått det inn på kjøkkenet, stolte og fornøyde, før et interiørblad fortalte oss om et opp-pussingsobjekt: Et HÅPLØST SYREBEISA FURUKJØKKEN hadde fått "new look", og det var malt hvitt, selvfølgelig!! (Men nå må vel det kjøkkenet trenge opp-pussing igjen, hvitmalt ?!) Ut med hvitt, farger er inn! 
Jeg regner for øvrig med at i løpet av et år eller tre, så er vårt kjøkken på topp igjen, for nå er det altså "NATUR" som er inn!-  Og ja: Furu opplever ny renessanse i designerbutikkene, og bjørkestammer kommer inn stuene, ikke som ved, som er mest vanlig på disse trakter, men som de kunstverkene, hyller, knagger, installasjoner! Jeg lurer på når "Elg i solnedgang" blir skikkelig hot igjen?

Foreløpig satser vi på UTEKJØKKEN! Det er helt inne. Selv  om det er ute, og det er garantert NATURlig!! 

KORT OG GODT

Å, det er så gøy å lage noe!! Sakser, papp og papir,  spennende stempel og en kyndig "lærer"!
Ivrige jenter bøyer seg over bordet og tar et overblikk over herlighetene, setter i gang og lager, skjærer og klipper, stempler og sukker, ler og produserer KORT i store mengder. Stearinlysene blafrer, og teen blir lunken i de fine krusene. Konsentrasjonen er på topp, og hvert kort som blir ferdig, beundres og applauderes.
Her det ingen som kommer til kort! Det gjelder bare å finne det rette stempelet, og det er lov å kopiere så mye en vil... Jentene fryder seg, og jeg er sikker på at i kveld er ingen over 15 år, i hjertet... (Selv om tallet til vanlig leses den andre veien, eller noe sånt)

- og nå i  førjulstida er det en lang sesong for kort -

Kofferten er pakket

Jeg skal verken reise TIL eller FRA, kofferten min står allikevel fullstappet ved enden av senga vår, den riktig strutter av sommerklær. Men det hjelper ikke, det blir ingen tur på den uansett hvor mange ferieturer og reiser det drømmes om og planlegges på det soverommet.
Denne kofferten har nemlig blitt parkert her for alltid, og to ganger i året blir den pakket om:
Om høsten, med litt tungt hjerte hos "pakkersken", og om våren med raske hender og forventningsfulle blikk, skal tro om denne kjolen passer denne sommeren også, eller er den helt "ut"?

Vintergarderoben må kanskje oppdateres noe, og det kan jo være en artig utfordring, men det er alltid med et visst vemod at jeg pakker SOMMEREN vekk: Hagemøblene inn i garasjen, utepotter og kurver tømmes og ryddes bort, det er tid for piggdekk, og altså; sommertøyet lukkes inne i en koffert!...

Det er for øvrig veldig praktisk når vi ikke har så veldig stor garderobeplass :), og så ser jo kofferten koselig ut der den står og daglig minner oss om at selv om  tidene skifter, så er det alltid er rom for reiseplaner! Japan, USA, eller Østfold kanskje?!

                                                                                   
   PS! Kofferten er selvfølgelig et bruktbutikk-kupp!

Japanske fornemmelser

I naboens hage står det en aldeles nydelig blodbøk. Dyprød i fargen brer den seg utover plenen, og minner meg om landet som eier en flik av hjertet mitt, nemlig Japan!

"Momiji" heter treet på japansk, tror jeg. Er litt usikker her, for det begynner å bli lenge siden japansk var et aktivt språk for meg (dvs. så veldig aktivt var det vel aldri, men litt MÅTTE jeg kunne for å ta meg fram i landet), og "momiji" betyr i alle fall høst...

Dama i koppen

Men uansett: Treet er vakkert, - så vakkert at det svært ofte blir brukt i japansk kunst, på kimonoer, og ikke minst på håndmalte serviser.
Mange har sikkert sett de typiske servisene som sjømenn har tatt med hjem til Norge: Fargerike kopper med elver, fjell og blomster på.


Noen  av disse har til og med "en dame i bunnen" dersom man ser godt etter, - jeg lærte i Japan at det  betyr ekstra fin kvalitet....
Jeg lærte samtidig at disse flotte servisene først og fremst er beregnet på det utenlandske markedet. Japanerne selv drikker teen sin av hankeløse kopper, ofte med diskrete mønstre i blått og hvitt, og i det daglige passer jo det meg!

Men av og til er det hyggelig å ta fram de løvtynne momijikoppene fra "Sôkô china", håndmalte og gulldekorerte som de er, og pynte litt ekstra!. Drikke varm kaffe, eller aller helst grønn te og tenke på det vakre landet på den andre siden av jorda. Jeg er fascinert av naturen, kulturen, kunsten og ikke minst japanerne selv!

Mitt kjærlighetsforhold til Japan startet da jeg som ung og nyutdannet lærer arbeidet der et par minnerike år, og selv om jeg faktisk ikke har vært tilbake i landet siden, banker hjertet ekstra hardt for soloppgangens land.

-  og i kveld blir det "Sushi"!!

Høstpynta lopper og tilslørte bondepiker

Få ting er vel hyggeligere enn å samle slekt og venner til god, gammeldags søndagsmiddag?!  Menyen trenger ikke å være "fancy" eller avansert, hovedpoenget er å være sammen, ha tid og ro til å prate om løst og fast,  "dele livet", glede seg over fellesskapet.
Akkurat nå anbefaler jeg for min del "fårikål". Deilig,- også oppvarmet på mandag!!

Og servert i fine glasskåler fra 50- tallet, kjøpt på auksjon en gang, smaker "Tilslørte bondepiker" godt til dessert!

Mens middagen lager seg selv på
komfyren (fårikålen "trekker" i ca to timer), er det veldig gøy å pynte litt!!
Og tingene fra høstens store auksjonskupp er stadig i bruk:
Det lille eggeglasset blir en søt lysestake!
En gammel, litt slitt fløtemugge rommer gjerne noen høstasters,
og den flotte sølvbollen som minner meg om min kjære farmor,er fylt med epler fra hagen. "Lysfatet" som kommer fra samme auksjonen, blir fint med noen høstblader på.

- SÅ fint at valpen tar en smak, utover hele stuegulvet, men det er en annen historie!

Damenes aften og gjenbruksprinsesser

I går var det Damenes kveld i Frikirken:
Vi fikk tale til vår pris, freske jenter gikk catwalk, og serveringen bestod blant annet av cupcakes og foccaciabrød- vi henger med ute i provinsen også- , og best av alt; vi kunne handle garderobe til alle årstider og anledninger, for noen få hundrelapper.
Og tøyet? Ja, det var vårt eget: Det var feilkjøp, tøy som hadde "krympet i skapet", sko som vi ikke brukte mer, men som kanskje noen andre gjerne vil bruke, smykker som ble vakre igjen når andre tok dem på.
Vi ville på denne måten vise hvor viktig og riktig gjenbruk er i dagens samfunn, samtidig som vi kunne slå oss løs og ha det moro!

For ei som har "lopper i blodet" ble jo dette helt himmelsk, og når overskuddet i tillegg gikk til "misjonen", var det bare å handle!!
Her kunne en virkelig gjøre kupp, og mange klær av ulike årganger og stilarter fikk nye, lykkelige eiere.









Over 60 damer i alle aldre stilte opp for å være med på moroa, og mens Tor Endresen sang "Ingen er så nydelig som du", ble vi forskjønnet i "Dianas sminkekrok"- helt gratis- , og det ble prøvet kreasjon på kreasjon på alle kirkens toaletter (jada, herretoalettet også), og alle ble så fine!!

Jeg for min del sikret meg blant annet dette, så nå er julegarderoben i boks:

Splitter nye sko med hæler så høye som jeg aldri før har hatt
(fra "YKX& co", hvis det sier noen noe??) , prisen under var 798,- så jeg gjorde vel et kupp som betalte 40kr.?!.
Det samme ga jeg for en bluse med lekre detaljer (fra"Elisa Cavaletti")
Og med et lett bølgende skjørt  (fra "ZBIZ") er jeg klar "for parketten"!!

På kirkebenken

I fjor sommer kom vi over en kirkebenk i ei veigrøft, bokstavelig talt. Ved siden av stod det et skilt:
Vil du ha en kirkebenk? GRATIS!
"Stopp!" Jeg ropte høyt til mannen min: " En kirkebenk har jeg alltid ønsket meg!"
Vi klarte på finurlig vis å få med oss den over fire meter lange benken hjem etter hvert, og nå står den på verandaen til fryd og glede for meg og alt og alle som får plass på den.

Jeg fjernet lag på lag med maling og opplevde samtidig generasjoners omtanke og nøysomhet: Her var utslitte bord skiftet ut, slitasje pusset og malt opp, og alt ble sikkert gjort på dugnad!!

Jeg tenkte på all kaffen (og rødbrusen) som var blitt drukket her på utallige juletrefester, barn som skled ned under benken når møtene ble for lange, og alle voksne som fikk vondt i ryggen etter å sittet rett opp og ned ei stund...

Kirkebenken kunne nok "skrevet sin egen blogg"...

Noen malingsflekker har fått lov å bli for å fortelle historien videre, men ellers har benken fått gråhvit "utebeis", og selskap av mange urtepotter og en stein med et godt ord til alle som setter seg. For benken er stadig i bruk, og etter å ha lett hele sommeren etter et bord som kunne matche benken, fant jeg noe riktig lækkert i Danmark: 

"De møblene er nok finest til pynt", sa min kjære da jeg kom hjem med nytt bord og to stoler.
Visst liker jeg å pynte, men møbler skal jo brukes, og en nydelig oktoberdag skulle de "innvies"!
Med kaffe i den gamle kjelen og nybakt eplekake, var stemningen god blant alle som kom til "verandakaffe". Nå skulle vi kose oss!
- Og det gjorde vi, selv om møblene ikke svarte helt til forventningene...

Ingen ting kan måle seg med en gammel kirkebenk, sier nå jeg!