TID FOR LOPPER!!

I dag var det marked i en av byens parker, og der var det liv og røre!
Det var herlig internasjonal mat, som en flott bukett av våre nye landsmenn delte ut gratis.
Det var fantastiske, hjemmelagde dukkeklær,  nydelige strikkearbeider og mye mer, og selvfølgelig var vi på plass med LOPPEBUTIKKEN! Vi tre "loppedamene" som var "på jobb", storkoste oss! Hyggelig prat med kjente og ukjente, godt salg, og tid til en kopp kaffe!

Det er så moro å prate om gamle, godt  brukte ting, fordi folk opplever gjenkjennelse... "Å, sånn hadde vi hjemme, helt lik bestemors, den MÅ jeg bare ha!!"
Og i dag har jeg blant annet lært om de omreisende porselensselgerne som sørget for at det var "Egersundsserviser"  på alle kjøkken i distriktene her, serviser som vi løper beina av oss for å få tak i nå, var altså helt ordinære og veldig hverdagslige. Det er vel derfor det er så vanskelig å finne kopper til disse servisene, fordi de ble brukt daglig, og da gikk de etter hvert i stykker (erfaringen snakker).
Så mangler du noe, anbefaler jeg at du tar en sjekk på FRIKIRKENS LOPPEBUTIKK !
Vi holder åpent de fleste lørdager, du finner oss i Løvikgata i Flekkefjord! :)

Her er det fest og glede!

- Og så kom alle hjem etter endt semester. 
Huset fylles igjen med musikk i alle kriker og kroker, med latter og  moro, og "hva skal vi spise, mor?"
I dag var det utenlandsstudenten som kom, og jubelen stod i taket, hundene gikk i sirkel, og vaffelpressa gikk amok. 
Sommerfest på verandaen med jordbær, krabbeklør, laks på grillen og duft av syrin; forsommer på Sørlandet!! 
Og absolutt hele familien på plass, kan en mamma oppleve noe bedre ?!

                                

Idyll!!

Å være i Sør- Norge i pinsa var jo som å være i syden, og Sarpsborg hadde det visst aller varmest... Det var helt topp å være der, uansett: Nyte frokosten i skyggen av syrinhekken, plukke liljekonvall i varm kveldssol, og svale kroppen  med en dukkert i Tunevannet! Eller i alle fall SE på at noen gjorde det. Kjøre biltur  på "gjengrodde stier", (takk og lov for "air condition)", og spise is og jordbær med "halve slekta", det er ille kosch'lig, se!! Kan'te ha det bedre!!

Bare en liten kopp kaffe!

Kaffe latte på en fortauskafé i Sør- Frankrike, cappucino i en fjell-landsby i Toscana, espresso etter et fantastisk middagsmåltid på en gourmetrestaurant, - det er bare deilig!
Det er allikevel ingenting som slår en kopp ettermiddagskaffe, en helt alminnelig kopp med svart kaffe, fra trakteren! Ikke det at koppene er spesielle heller, det er som regel velbrukte krus fra den tida da det var helt vanlig å drikke kaffe av krus, også på kafé, og variantene der kun var med eller uten fløte (som ble servert i små, runde plastpakker). Det føles som om det er en evighet siden, men det er det ikke; våre kafé - og kaffevaner har forandret seg kolossalt bare i løpet av de ti siste årene.
Men tilbake til ettermiddagskaffe'n: Den er helt spesiell, fordi den gode roen senker seg over heimen for en stakket stund. Vi puster ut etter skole- og arbeidsdag, vi leser avisene over kaffekoppen, småprater om dagens opplevelser, - mens kjøkkenklokka tikker, og vi får hvilepuls!

Ettermiddagskaffen er et lite "must" og et begrep hos oss,
og vi sier ikke nei takk til et lite kakestykke, heller...

EN LITEN LOPPESKATT

I går var det min tur til å være "loppedame" og selge lopper på Loppebutikken (i Flekkefjord).
Det er alltid morsomt! Det er hyggelig med alle som kommer og kikker og handler, og så er det så spennende med alle pappkasser, bæreposer og møbler som kommer inn, og som vi pakker ut på fredagen (og lørdagen)!
Det er er nesten som julaften hver gang, når en har "lopper i blodet" og sans for gamle ting.
Det er derfor en utfordring å være "på jobb", fordi en oppdager stadig så mye fint som sikkert kunne ha passet i heimen...

Denne gangen klarte jeg å holde meg i skinnet, nesten... Det jeg kjøpte var så lite, at jeg skal greie å finne en plass. Inspirert av våren og et godt kjøp, kom jeg nemlig hjem med disse:

Keramikkblomster!!

Sannsynligvis  norske og sikkert fra 50- tallet,
- egentlig ganske
uviktig -,
for jeg synes de er fine,
og vil gjøre seg som telysetaker eller "teposeholdere".

Noen ganger blir jeg litt forbauset over meg selv, og hva jeg synes er nydelig! Kan det ha noe med at smaken forandrer seg, og at en blir mer nostalgisk etter hvert som årene går??
Plutselig blir en kaffekopp helt vidunderlig fordi den minner meg om farmor, eller et fat som jeg egentlig synes er altfor "snirklete", blir fint fordi mormor hadde et liknende!

- Eller altså små keramikkblomster som jeg ganske sikkert for kort tid siden hadde avskrevet som "dill"...



Andre som har det sånn?!

Håndarbeidstime i det gamle skolehuset.

30.april stod døra til skolehuset på Ersdal hjertelig åpen og ønsket en hel liten jenteklasse velkommen til "en skoledag" av den mer uvanlige sorten!
To moderne fruer (ingen  myndige frøkner at skue), to ildsjeler i bevaring av denne lille kulturskatten, tok i mot oss med bl.a. sviskegrøt og melk på gamle flasker, deilig og morsomt!!


- Og for en kveld:
Vi frydet oss over skolehuset som var tatt godt vare på, med mye av sitt sjarmerende, autentiske inventar på plass, og med gammel historie i veggene, og ikke minst stemningen i et slikt hus der generasjoner har pugget salmevers og strevet med regnestykker med tungespissen i munnvika, overvåket av en lærers strenge (?) blikk. Vi ble så
andektige at vi stilte oss opp og sang "Fager kveldssol smiler" før vi gikk hjem...
Det var for øvrig ingen strenge blikk denne koselige kvelden i skolestua, det var tvert imot latter og skjemt som lød gjennom døra og langt bortover grusveien...

Vi kunne jo ikke være på skolehuset uten å lære noe, og det var håndarbeid på timeplanen:
Vi skulle lage kort, noen fikk sikkert "særdeles" både for flid og resultat, mens andre av oss nok kom ut med et "måtelig" resultat, heldigvis hadde dagens "frøken" lagt igjen karakterprotokollen hjemme...






    Koselig var det uansett, og de søteste kortene
    stod kveldens yngste deltaker for!

Når en hvitveispike gifter seg...

Jeg har vært så heldig å få være med å pynte til bryllup i helga, og hvitveisen og den rene hvite fargen, sammen med det vårlige, friske grønne stod i fokus. I et nydelig vårvær sa brudeparet "ja" i vakre Vennesla kirke,  og selvfølgelig var den pyntet til fest i hvitt og grønt!!

Blomstene ellers var også veldig vårlige, med ranunkler, syriner(!!), perleblomster og fresia, og selvfølgelig "brudeslør", - er det bryllup, så er det bryllup!

Ut over bordet spredte vi gammelt sølv og små telysestaker fra Ib Laursen, som sammen med ærverdige kandelabere, laget en vakker ramme om et nydelig par på en minneverdig dag, for dem, og alle oss som fikk være gjester!

Bruden hadde laget nydelige små gave-esker til alle gjestene, og i dem hadde hun lagt de søteste m&m en kunne tenke seg, med brudeparets navn, bryllupsdato og ringer trykket på hver eneste, - spesialbestilt fra USA!!
- Og godt smakte de, vi har heldigvis noen igjen, så vi kan ha feststemningen med oss lenge!

Jeg ønsker brudeparet et godt og langt liv sammen og tar med de vakre ordene av Tove Houck
(lest av brudens mor i bryllupet):

                                                  Når dere lever sammen        

                                                      elsk hverandre

                                                      og vær romslige

                                                      så dere tåler 

                                                      hverandres sannhet

                                                      vær store

                                                      så dere hviler i 

                                                      hverandres tilgivelse

                                                      vær milde

                                                      så dere lindrer 

                                                      hverandres sårbarhet

                                                      vær ydmyke

                                                      så dere høyner 

                                                      hverandres tro

                                                     vær åpne

                                                     så dere kjenner

                                                     hverandres stemninger

                                                     vær grenseløse

                                                     i undringen

                                                     over livet

                                                     trygge 

                                                     i Fadervårets 

                                                     styrke

                                                     og kjærlighetens varme 

                                                     strør stjerner

                                                     av overbærenhet

                                                     over alt

                                                     dere ikke får til