lørdag 18. mai 2019

Hipp hurra!

17.mai er over for denne gang, en strålende dag i fint vær, og ikke minst i fine klær! Det er så moro å se at 17.mai virkelig er en festdag for små og store - som trekker i sin fineste stas, for min del betyr det bunad, den fine Østfoldbunaden som jeg fikk til konfirmasjonen for nesten hundre år siden, i alle fall snart femti... Og like lenge har jeg "kjempet" med den  hver eneste gang den skal brukes, og det har vært mange!
Etter noen anstrengende minutter med trange hemper i skjorta, sitter den på plass, og stakken glir fort og greit over hodet, magen holdes inne men jeg febrilsk leter etter hekter og trykk-knapper, og så, der var også den på plass, veska henger fint, og sølja sitter ganske rett, skoene er akkurat passe inngåtte , ingen problemer der! Så da er vel alt greit?

Sjalet er  på, men sitter det fint?!
Å nei da!
Min bunad er utstyrt med et vakkert, dobbelt silkesjal, nydelig brodert av tante Esther. Dette sjalet skal trees gjennom noen hemper og festes med dertil tilhørende bunadsølv, jadda!!
I mange år har jeg i tillegg til sølvet, hatt noen høyst ordinære sikkerhetsnåler rundt omkring på vestekanten, og med hjelp av en særdeles tålmodig ektemann har sjalet hengt sånn noenlunde, etter hvert.
Jeg ikke tall på hvor mange 17.mai-frokoster jeg har kommet heseblesende med sjalet på halv åtte og svetten silende.
Slik ble det i år også! 17. mai er jo tross alt en dag for tradisjoner!
Kanskje finnes det noen Østfoldinger med noen tips på lur, eller i sjalet?! For nå tror jeg snart jeg konverterer! Etter snart 40 år som "nesten-vest-egd", lurer jeg på å bytte - til Vest-Agders fine stripestakk, den har i alle fall ikke silkesjal!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar