Rømmebrød og svenskekaker

I dag har jeg bakt "rømmebrød" og "svenskekaker", og det lukter rømme og stjerneanis i huset! Det lukter jul! Ja, for når disse brødene stekes, da kommer julefølelsene snikende via komfyren. Å bake rømmebrød og svenskekaker, tar meg tilbake til Østfold og mors kjøkken (hun lager forresten disse brødene fremdeles!) En god tradisjon å ta med videre, og jeg kan anbefale disse hvis du har lyst til å prøve noe nytt!
Så i dag slår jeg til som "matblogger"... Jeg deler i alle fall en oppskrift eller to! :-)














Rømmebrød - lettvint og godt
1,7 l hv.mel
4 ts bakepulver
2 ts salt 
2 bokser lettrømme
Surmelk til deigen blir passe

Bland alt sammen i en bolle. 
Lag to store , runde kaker, som du setter på ei stekeplate, skjær et kryss i hver kake! 
Stekes ca 40 min. på 180 grader, sjekk underveis, brødet skal være litt "svampent".

Svenskekake
6 dl vann 
2 ss margarin
2 ss sirup
- varmes fingervarmt
1 pk. gjær røres ut i blandingen

Bland i en bolle 
1 ss stjerneanis
8 dl hv.mel
8 dl sammalt rug
2 ts. salt

Tilsett gjærblandingen og kna alt sammen, klapp ut fire store, runde kaker (2 pr. stekebrett) 
Lag et hull (ca 0,5 cm) midt i hver kake og prikk dem med en gaffel, heves på brettet (ca 20 min)
Stekes ved 225 grader i ca 10 min.

PS! Jeg lagde gulrot- og appelsinmarmelade etter Kristoffer Sjuves oppskrift, det blir mye god lukt og smak av det også:
appelsin- gulrotmarmelade

T for Telemark og Tante Turid

Litt av Liagrenda med "feriegården vår" til venstre!

Å få komme til tante Turid i Telemark, har alltid vært stor stas, og tante Turid har tatt i mot oss, om vi har kommet enkeltvis eller i stappfulle biler. Det har alltid vært ei seng ledig (eller en madrass), rikelig med mat og "mykje mooroo!

Min første tur til Øyvann (sommeren 1958)

Vi har vært påsketurister, fjøsrøktere, og onnefolk, ridd på hester og hesjet høy, rent i de bratteste bakkene med innlagt nikkersspjæring og diverse kråkestup, hoppet i høyet og badet i elva til vi var ganske blå. Og plukket blåbær og tyttebær i bøtter og spann. Uansett årstid var det helt topp å få komme til "Lia"! Det var ganske så eksotisk! Det var feriestedet over alle feriesteder for hele slekta.
Og tante Turid og onkel Elling med hele ungeflokken tok i mot, midt i et travelt bondeliv, alltid med store smil og åpne armer!





Nå er tante og onkel "godt voksne", og vi som spratt rundt, er blitt middelaldrende og vel så det, men "sprette" gjør vi forsatt, og tante Turid og onkel Elling har på ingen måte lagt inn årene, de holder koken, like gjestfrie som alltid! Og i helga arrangerte min spreke tante lefsekurs for oss kusiner. Hvilken lykke, det finnes nemlig ingen bedre lefser enn "tanteTurid -lefsene", de som forsvant fra fatet nesten før hun rakk  si "vær så go'" (Slik er det fremdeles, forresten)
Men før vi kom i gang, måtte vi jo samles på gården, til festmiddag, med tantes lapskaus og hjemmebakte flatbrød. Latteren satt løst, og mimringen nådde store høyder...

Morgenstund har gull (for ikke å si tyttebær) i munn!

Lørdagen skulle være den store lefsedagen! Klokka åtte (!) stod vi klare med forklær og kjevler,
tante kursholder var allerede i full sving! Oppskriften stod sirlig skrevet på tavla i grendehuset
(det gamle skolehuset), Alt var på line, her var det bare å sette i gang, og med en så dyktig og tålmodig lærerinne, var det utrolig hva seks muntre kusiner etter hvert fikk til! Det var så spennende og moro å lære lefsebakerkunsten. Vi skjønte jo fort at vi ikke ble utlærte på en dag, med nå var vi alle fall i gang! (Vi ønsker oss takke til jul, alle sammen!)
Men først må vi TAKKE tante Turid for ei fantastisk helg! Er så glad for at jeg fikk oppleve dette, det var så festlig! (Som svigermor på 91 ville ha sagt det) Og så var det så hjemslig, vi kjente på at litt av oss alltid vil høre til på Lia hos tante Turid, onkel Elling og våre kusiner og fettere!                        
Godt de har så koselige hytter til låns!

Lykkelia

Gjestfriheten følger generasjonene på Lia!
Stor takk også til navnesøster og kusine Karin!



Til slutt må "lesfedagen" dokumenteres fra A til Å, fra vi laget deigen (eller hva det nå heter), via steiking og smøring, til kløpping-eting, det siste var noe for kusinene!!(Så vi "kløpte" gode kanter)

Smaken av sommer

Sommeren kan være så kald og sur den vil, bærene i skog og mark, og i hagen, de kommer trofast, litt seine i år, men de kommer, og byr på seg selv! I lia rett ovenfor oss bugner det av blåbær. Markjordbærsteder ligger en svipp og en liten sving unna, og ikke minst, bringebærene i hagen modnes, store, deilige bringebær som lyser rødt i alt det grønne!
Selv med gråvær og 14 grader i juli, får jeg sommerfølelse når søndagsdesserten kan plukkes inn

Og i over imorgen er det like mange igjen, minst, til stor glede for både to- og firbeinte.
Hunden vår ble nemlig godt opplært av den gamle
(hunden) til å finne bringebær, alle former for mat er viktig når man er en golden retriever, tydeligvis! I alle fall viste hun Stella veien og måten å plukke bær på, så jeg har som regel alltid følge når bringebærene skal høstes, og det er så koselig!

Ingenting slår bringebær med fløte, eller melk! Enkelt og utrolig godt. Det smaker sommer!

Luksus på en tirsdag!

Hva skal vi ha til middag?
Noen ganger er planene klare for mange dager, med menyliste på kjøleskapet, og fryseren  fylt opp i samsvar med lista - praktfullt!
En har oversikt og kontroll og storhandler max én gang i uka! (Og har husket handlelappen) Det er både økonomisk, sunt og tidsbesparende.
Men ofte gjelder innfallsmetoden på vei hjem fra jobben. Skrubbsulten tar en nærmeste pølsepakke, suppepose, eller noe annet som går fort å tilberede. På et blunk er gode kostholdsråd (og prinsipp) glemt for en stakket stund i salig lykke over å kunne jafse i seg potetsalaten og den ferdigstekte kyllingen omtrent  i det samme en kommer over dørstokken hjemme.

















I dag vant innfallsmetoden igjen på veien hjem... Nærbutikken fristet med herlige, ferske reker- kortreiste som bare det, og med masse grønt i ulike varianter (og bare litt majones) ble måltidet veldig sunt og veldig koselig! Og så på en tirsdag?! Helt perfekt! Til vanlig er smellferske reker her i huset  helge- og/eller gjestemat. Kanskje det var derfor det smakte så godt?? Dét og følelsen av sommer!!

Eplelykke

Herlige. friske epler, et tre fullt (og veldig mange på bakken under)!

Deilig, mildt høstvær og anledning til å være ute hele ettermiddagen
- og kvelden med! Høste epler, drikke kaffe ute, for en lykke på en onsdag!

Min kjære og jeg fikk dessuten begynt på prosjekt eplesylting.
Og godt begynt, er halveis fullendt, heter det jo!

 "An apple a day keeps the doctor away"

Loff med banan og pølser i brød

Helg betydde at vi kjøpte, eller bakte loff i heimen da jeg vokste opp. Det var en usunn ekstravagansa som bare fikk tennene til ¨løpe i vann", og som gjorde lørdagsettermiddagen til noe helt spesielt (på formiddagen var vi jo på skolen...)
Hadde vi bursdagsselskap, var det også loff på menyen, lekkert tilberedt med bananskiver og revet kokesjokolade eller med tynne, runde skiver av eple med bringebærgelé i sentrum, åh lykke!
Etter hvert gjorde pølser og brød sin entré i barneselskapene, og loffen måtte vike plassen. Den klarte ikke å holde stand mot lørdagspizzaen, for den saks skyld, og er ikke særlig etterspurt lenger, i alle fall ikke hjemme hos oss. Det er ikke pølsene heller, nei, det skal være SUNT alt det vi putter i oss og gjerne ha en smak av den store verden.Vi er da bereiste, oppegående mennesker som følger med og har Ipaden på kjøkkenbenken når vi lager spennende mat.... Så, det nærmeste vi kommer loffen  disse tider, er vel et foccciabrød?!

Det blir LOFF!! (og kakao med krem!) Jippi!! 

På vei hjem fra jobb en dag denne uka lot jeg meg allikevel friste, ikke til å kjøpe loff, dessverre, men til å satse på pølser og potetstappe (på pose av alle ting), gjenskape "barndommens smak", så og si.
Snakk om skivebom; pølsene smakte vann og stappa papp!


Neste gang nostalgien tar meg, blir det fersk loff med banan og revet sjokolade, jeg gleder meg allerede! Kanskje det blir lørdagskosen i morgen?!

Saft suse!!

Vi er velsignet med et stort (enormt) epletre, og det bærer trofast kilovis av epler år etter år.

Heldigvis er det mange i vårt nærområde som har lyst på epler til kaker, mos og til å spise, så noen kilo får vi da gitt bort. Men det er alltid veldig mange igjen allikevel, og jeg liker ikke å se den fine frukten bare gå til spille. Derfor blir det mye syltetøy og mange eplekaker i heimen om høsten, og det er jo veldig godt, men det går en grense...
I ettermiddag kom jeg på den smarte ideen at jeg kunne  koke saft på gamle måten, og gravde fram den  nærmest forhistoriske saftkokeren vår. Fem kilo epler ble vasket og delt, og så var det bare å sette i gang med å vente og vente.
Etter en stund piplet det fram noen lyserøde dråper, og så noen til. Etter to- 2- timer hadde jeg fått nesten en liter(!!) lekker eplesaft! Da var nok nok, og prosjektet ble avsluttet.

Her bare måtte jeg prøve hvordan det kanskje kan bli, til jul eller no' sånt...

Så her blir det fortsatt eplesyltetøy og eplekaker, tilslørte bondepiker og eplegrøt framover, for SÅ eksklusiv saft lager jeg bare ytterst sjelden! Lurer på hvilken anledning som er stor nok til å sprette den safta? Julemiddagen kanskje?!

Godt og varmt på kalde dager

Nå er det tida for varm kakao, rykende te eller glohet buljong! Og for supper!! Vinteren  er "suppetid"  her i huset; "fersk kjøttsuppe", gul ertesuppe og "suppelapskaus", - deilig, norsk tradisjonsmat som kommer til heder og verdighet etter hvert som "gradene " kryper nedover, og snøhaugene vokser. I dag vil jeg imidlertid anbefale en vintersuppevariant fra Frankrike: LØKSUPPE!
Det finnes mange utgaver av denne, "min" kommer fra ei god venninne, og har fått familiens personlige vri etter hvert som årene har gått, og den originale oppskriften har forsvunnet "i haugen".


ENKEL LØKSUPPE (2 -3 pers): 
1 liter kraft av for eks. storfe, eller1 liter kjøttbuljong (styrke etter smak, jeg bruker 4 ts. buljongpulver (el. 3- 4 terninger med kjøttbuljong)
Del 2- 3 store løk i tynne ringer, stek løken gylden på middels varme, og ha den oppi buljongen.
Smak til med litt pepper, evt. litt salt (og hvitløkspulver/ hvitløk hvis du har),
Friske urter som oregano og basilikum, er gode smaksettere, og kan gjerne brukes, hvis en har...





Rett før servering gratineres suppa i stekeovnen: Legg 3- 4 brødstykker (ristet på forhånd) med noen tykke gulostskiver på. Gratineres på 225 grader, til osten begynner å se gylden ut.
Serveres umiddelbart.
OBS! OBS! Vinterens bokstavelig talt heteste suppe! Vær forsiktig når du tar den ut av ovnen...


Tar også med en annen av mine absolutte "vinterfavoritter":


SEIGRYTE (4 pers)
Du trenger en seifilet (ca 400g), eller en pk. frossen sei ("blokk"),10 poteter, 1 middels stor løk, 1 boks hermetiske tomater (flådde) og 1 boks grønne erter, salt og pepper.
Skrell og del potetene i skiver, legg dem i bunnen av ei gryte og hell vann på, ca 2 cm opp fra bunnen av gryta.
Del fileten (fiskeblokka) i skiver, legg fisken lagvis med løkringer, tomater og erter, salt og pepper.
Kok opp, og la gryta trekke under lokk 15- 20 minutter på svak varme.
Sundt, godt og billig!!

Bon appetit!

Hva ER det med chips??

Tid for lørdagskosen, og en av husets venner har kommet med et lite bidrag; en  pose med deilig potetgull, eller "chips" som det heter på disse kanter. Den posen kunne jeg hatt lenge, i uåpnet tilstand, MEN, den blir jo naturligvis åpnet, og da skjer det noe pussig: Det er akkurat som jeg får krampe i armen, eller kanskje  er det  en refleksbevegelse? Hånda finner veien til "chipsbollen" helt av seg selv, og jeg  finner alltid en god grunn til en neve til... Skummelt!! Hva INNEHOLDER godsakene egentlig?!
Jeg har bedrevet produktanalyse - med innlagt prøvesmaking, selvfølgelig. Det finnes sannelig veldig mye godt når det gjelder smak, det er i alle fall sikkert! Og ingrediensene er jo helt uskyldige, hvis en ikke blir avhengig av chili da, eller ost og løk?! Er det saltet kanskje? Jeg kjenner meg jo litt i slekt med ei geit når jeg kjenner saltsuget melde seg etter ett chipsflak..., og jeg tenker på tida da "potetgullet" var nytt i Norge, og ble innført som en del av "barnetimegodtet" i heimen. Vi delte søsterlig en liten pose (posene var mye mindre da), og kranglet om hvem som skulle SLIKKE posen!!

Det var forresten veldig stas å besøke tante Irene, hun pyntet middagsfatene med potetgull, sammen med svisker, tomat agurk... Det var pynting etter et barns hjerte, det!

Med eller uten chips; ha en fin lørdagskveld!!

Luciadag!

13.desember
betyr grytidlig frokost med gode venner,store og små,  lussekatter, varm kakao med krem... Godt å kunne feire lys og fellesskap i en mørk vinternatt!




















En tradisjon som vi vil ta vare på,  selvom alle de små "Luciaene " og "stjerneguttene" nå sitter ved kjøkkenbord helt andre plasser! Jeg sender en spesiell hilsen til dere i dag, der dere er!

Lussekatter: 
Bland i en bolle: 
1 kg hv.mel
7 ss sukker
2 ts bakepulver 
1 ts kardemomme
1 ts gurkemeie (el. safran)
Blandes med
gjærblanding: 
200 gr. smeltet smør (margarin)
6 dl. melk
Ha gjæren i den lunkne blandingen
Kna deigen sammen.
Forheves i ca 20 minutter, lag lussekattene, 
Pynt med rosiner, 
pensle med egg, 
stekes ved 225 grader i 8- 10 minutter!



                                                                                                                                                                                    Håper også at alle dere som leser bloggen,  får en stjernestund,og at et lys vil skinne for dere i dag!

Ha en FIN Luciadag, nå snur snart sola!!

Femdobbelt porsjon!

Nå er kakeboksene er fulle av sprøstekte krumkaker, lekre sandkaker, fristende fingerkremkjeks og sirupssnipper laget med millimeter-presisjon! Og jeg som  bare har stekt krumkaker! Er det ikke et under?!

I over 20 år har noen av damene i nabolaget møttes til felles julebakst: Porsjonene femdobles, og en hel dag settes av til prosjektet. Avspaseringsdager, fridager og vaktbytter må til, for møtes skal vi, tradisjonen må  holdes i hevd. Og mens vi oppdaterer hverandre med "familienytt", deler litt av hverandres liv siden sist vi møttes, blir julebaksten gjort unna, på tradisjonelt vis, med stor omsorg og kjærlighet.Vi er effektive eksperter på egne oppskrifter, deiger og rører, men når jeg for eksempel skal kjevle deigen til fingerkremkjeksene, forsvinner selvsikkerheten, og deigens opphavskvinne må konsulteres: Skal det se slik ut, litt tynnere?! Eller??
Vi kommer i mål, fornøyde og litt trøtte, men veldig glade, oppmuntret av fellesskapet og gleden over å gjøre noe sammen. Og bevare oss vel, så fort det går til neste gang!!

Apropos sirupssnipper:
Her er et lite utdrag fra Lars Ole  Klavestads bok: "Alle fugler små de er" 


SIRUPSNIPE ( Tringa cacus)
"I motsetning til myrsnipen holder sirupsnipen seg på det tørre.
 Den trives best i bokser og smaker fugl. Av navnet skulle man
 anta at arten er treg og seig, men fordi den er en smule søt,
 forsvinner den som regel fort fra fatet. Sirupsnipen er en av sju
 slag som er å se i julehøytiden."

Pasta!

Slik ble det i kjøkkenvinduet, fornyelse på 5 minutter.
De fine pastahjertene er for øvrig en gave fra Italia!

Da jeg var lita, het pasta makaroni eller spagetti. Makaronien opptrådte helst sammen med melk, og het "melkevelling"(dessert eller mellommåltid). Av og til dukket den også opp i tomatsuppe,
hvilken lykke! Spagettien som vi fikk servert sammen med stekte fiskeboller (!!) og ketchup, var fantastisk!
Nå for tida, er vel ingen i tvil om HVA pasta er, eller hvordan de ulike typene brukes. Det finnes utallige oppskrifter der pastaen har en selvfølgelig plass. Og apropos plass; pastaen gjør seg godt på pynt,
i  Norgesglass, godt synlig på kjøkkenbenken!
Når høstmørket sniker seg inn, og plantene i vinduskarmen på kjøkkenet skranter, da er det på tide med litt forandring, uten de store kostnadene (det er jo snart jul). Så nå skal jeg finne fram noen av alle mine Norgesglass som jeg stadig kjøper med meg fra loppemarkeder og auksjoner, og fylle dem med litt av den pastaen jeg allikevel har i kjøkkenskuffen! Pronto!!

Her er en pastarett jeg fikk oppskrift på i helga og prøvde med suksess:
Bruk en ildfast form (eller langpanne hvis du skal lage til mange)
Dekk bunnen med pasta som er ferdig kokt (jeg brukte en pose med "skruer" til ei langpanne)
Legg sprøstekt bacon på pastaen ( 2-3 pakker til  langpanne)
Fordel kjøttet fra 1(2) ferdigstrekt(e) kylling(er) (her kan en selvfølgelig bruke kyllingfileter også)
på toppen av baconet,
Legg så på små buketter av brokkoli og blomkål, 2(3) "hoder". Forvelles før den legges på
Lag en vanlig hvit saus som du heller over, smak sausen til med salt og pepper og topp det hele med skivet gul ost.
Settes i ovnen ( 200- 225grader)til ingrediensen er gjennomvarmet,og osten får "gyldne prikker"


Jeg har stor sans for "alt i ett- retter", og denne smaker kjempegodt! Jeg serverte hvitløksbaguetter til, grove rundstykker er også godt tilbehør, men brød er egentlig helt unødvendig til denne retten.
Alt ble gjort klart dagen før, slik at panna kunne settes rett i ovnen uten mye bry dagen etter, da programmet var fullt fra morgen til kveld.
Ikke akkurat  "lavkarbo", heller ikke "slankemat", men veldig godt til mange, på en vanlig søndag!

Sol på en regnværsdag

SEPTEMBERSOL

I går regna det vannrett og loddrett, på kryss og tvers.

 Det kom VELDIG mye vann, og små bekker ble til buldrende fosser, rennesteiner til elver, og sølepytter til innsjøer.Ganske fascinerende, sett innenfra... Gjennomtrengende og utfordrende å være ute i, og faktisk deilig!

Det synes også familiens yngste retriever, hun badet som vanlig av hjertens lyst og fryd i pytter og vann,og nøt livet på tur med  en "mor" som stadig vekk "stod på hue" i ei grøft, for det var der, i grøftene, under bjørkerøtter og bak lyngtuer at solskinnet fantes! 

Og gleden over å kunne ta med litt av denne sola hjem, mer enn oppveide klissvåte støvler og iskalde hender.

Her er noe som smaker godt sammen med en brødskive og en kopp te en høstkveld: 

KANTARELLSTUING

Rens og kok vannet ut av soppen.

Ha en smørklatt i panna og brun soppen.

Smak til med litt salt og pepper.

La kantarellen surre i en fløteskvett eller litt rømme noen minutter.

Kos deg!