T for Telemark og Tante Turid

Litt av Liagrenda med "feriegården vår" til venstre!

Å få komme til tante Turid i Telemark, har alltid vært stor stas, og tante Turid har tatt i mot oss, om vi har kommet enkeltvis eller i stappfulle biler. Det har alltid vært ei seng ledig (eller en madrass), rikelig med mat og "mykje mooroo!

Min første tur til Øyvann (sommeren 1958)

Vi har vært påsketurister, fjøsrøktere, og onnefolk, ridd på hester og hesjet høy, rent i de bratteste bakkene med innlagt nikkersspjæring og diverse kråkestup, hoppet i høyet og badet i elva til vi var ganske blå. Og plukket blåbær og tyttebær i bøtter og spann. Uansett årstid var det helt topp å få komme til "Lia"! Det var ganske så eksotisk! Det var feriestedet over alle feriesteder for hele slekta.
Og tante Turid og onkel Elling med hele ungeflokken tok i mot, midt i et travelt bondeliv, alltid med store smil og åpne armer!





Nå er tante og onkel "godt voksne", og vi som spratt rundt, er blitt middelaldrende og vel så det, men "sprette" gjør vi forsatt, og tante Turid og onkel Elling har på ingen måte lagt inn årene, de holder koken, like gjestfrie som alltid! Og i helga arrangerte min spreke tante lefsekurs for oss kusiner. Hvilken lykke, det finnes nemlig ingen bedre lefser enn "tanteTurid -lefsene", de som forsvant fra fatet nesten før hun rakk  si "vær så go'" (Slik er det fremdeles, forresten)
Men før vi kom i gang, måtte vi jo samles på gården, til festmiddag, med tantes lapskaus og hjemmebakte flatbrød. Latteren satt løst, og mimringen nådde store høyder...

Morgenstund har gull (for ikke å si tyttebær) i munn!

Lørdagen skulle være den store lefsedagen! Klokka åtte (!) stod vi klare med forklær og kjevler,
tante kursholder var allerede i full sving! Oppskriften stod sirlig skrevet på tavla i grendehuset
(det gamle skolehuset), Alt var på line, her var det bare å sette i gang, og med en så dyktig og tålmodig lærerinne, var det utrolig hva seks muntre kusiner etter hvert fikk til! Det var så spennende og moro å lære lefsebakerkunsten. Vi skjønte jo fort at vi ikke ble utlærte på en dag, med nå var vi alle fall i gang! (Vi ønsker oss takke til jul, alle sammen!)
Men først må vi TAKKE tante Turid for ei fantastisk helg! Er så glad for at jeg fikk oppleve dette, det var så festlig! (Som svigermor på 91 ville ha sagt det) Og så var det så hjemslig, vi kjente på at litt av oss alltid vil høre til på Lia hos tante Turid, onkel Elling og våre kusiner og fettere!                        
Godt de har så koselige hytter til låns!

Lykkelia

Gjestfriheten følger generasjonene på Lia!
Stor takk også til navnesøster og kusine Karin!



Til slutt må "lesfedagen" dokumenteres fra A til Å, fra vi laget deigen (eller hva det nå heter), via steiking og smøring, til kløpping-eting, det siste var noe for kusinene!!(Så vi "kløpte" gode kanter)