Hipp hurra!

17.mai er over for denne gang, en strålende dag i fint vær, og ikke minst i fine klær! Det er så moro å se at 17.mai virkelig er en festdag for små og store - som trekker i sin fineste stas, for min del betyr det bunad, den fine Østfoldbunaden som jeg fikk til konfirmasjonen for nesten hundre år siden, i alle fall snart femti... Og like lenge har jeg "kjempet" med den  hver eneste gang den skal brukes, og det har vært mange!
Etter noen anstrengende minutter med trange hemper i skjorta, sitter den på plass, og stakken glir fort og greit over hodet, magen holdes inne men jeg febrilsk leter etter hekter og trykk-knapper, og så, der var også den på plass, veska henger fint, og sølja sitter ganske rett, skoene er akkurat passe inngåtte , ingen problemer der! Så da er vel alt greit?

Sjalet er  på, men sitter det fint?!

Å nei da!
Min bunad er utstyrt med et vakkert, dobbelt silkesjal, nydelig brodert av tante Esther. Dette sjalet skal trees gjennom noen hemper og festes med dertil tilhørende bunadsølv, jadda!!
I mange år har jeg i tillegg til sølvet, hatt noen høyst ordinære sikkerhetsnåler rundt omkring på vestekanten, og med hjelp av en særdeles tålmodig ektemann har sjalet hengt sånn noenlunde, etter hvert.
Jeg ikke tall på hvor mange 17.mai-frokoster jeg har kommet heseblesende med sjalet på halv åtte og svetten silende.
Slik ble det i år også! 17. mai er jo tross alt en dag for tradisjoner!
Kanskje finnes det noen Østfoldinger med noen tips på lur, eller i sjalet?! For nå tror jeg snart jeg konverterer! Etter snart 40 år som "nesten-vest-egd", lurer jeg på å bytte - til Vest-Agders fine stripestakk, den har i alle fall ikke silkesjal!

4.mandag i advent

Det er mandag, og på torsdag er det julaften! Det er ikke mange dager, det, så nå "må julen på plass"

i heimen! Det er like koselig hvert år, men alltid litt vemodig også. Det betyr at den "lange" adventstida går mot slutten, den tida da det der ok med litt rot i krokene, småbrente julesmakekaker til kaffen, "Julemysteriet" som høytlesing for 21. året på rad, julekortskriving, og forsiktig lystenning, ett og ett lys om gangen, er over. Nå skal moder tenne alle lys, så ingen krok er mørk, så nå må skurekluten vris, støvsugeren trimmes, og sølvkluten fram fra det mørke kjøkkenskap... Mens jeg venter på at alt dette skal skje, tenner jeg alle de lilla lysene som er igjen, og hører på julemusikk! Det  er jo tross alt adVENT fremdeles!

Merry Christmas!

Jeg har alltid drømt om en tur til Amerika og min favorittby New York sånn rett før jul! Synes det hadde vært veldig artig å se jul "the American way", på ordentlig, ikke bare på bilder. Men om jeg ikke kommer meg til New York i desember, så er det håp allikevel:

Når jeg bor en liten kjøretur fra Lista, kan drømmen oppfylles, i alle fall nesten! For Lista er vel det nærmeste Amerika man kan komme i Norge, og i det øyeblikket man gå inn i "Trunken " på Vanse, ER man i "Junaiten"!
Det glitrer og blinker i alle kroker, amerikansk julemusikk strømmer ut i butikken. Alle merker og plakater står skrevet på engelsk, og damen bak disken snakker med en kunde på klingende amerikansk. Og når ett av juletrærne har tema "New York", er jeg solgt, enda amerikansk julepynting er svært langt fra meg og min forkjærlighet for granduft, mose og kongler.
Når jeg i tillegg i hjørnet med ekte amerikanske matvarer finner noen favoritter fra "over there", ja, da er min lille "amerikareise" virkelig en suksess! En festlig opplevelse å ta med seg i disse førjulsdager!

Her er en liten titt inn i den amerikanske juletreskogen på "Trunken":

Lilla!

                                                                                                                                                               
I morgen skal jeg snakke om advent på skolen jeg jobber. Lilla lys er kjøpt inn, adventsstaken står
klar, og sviblene er på plass. Jeg gleder meg! Adventstida er tid for ettertanke og refleksjon; himmel og jord møtes i forventning og glede. Advent betyr jo nettopp ventetid- ventetid for Herrens komme! Den liturgiske fargen er lilla, fastens farge...
Nå blir det ikke så mye fasting for min del, men i mitt barndomshjem hadde vi ofte relativt enkle middager i denne tida, for så å kunne glede oss ekstra når julen kom med alle sine fester. Denne tradisjonen har jeg prøvd å ta vare på, med vekslende hell riktignok.Men uansett, det er godt å kunne sette seg ned, høre de gode, gamle julesangene på nytt igjen, smake på julebaksten (eller kose seg med kjøpte pepperkaker), tenne et lys og la freden senke seg over heimen! Ta fram stjerna i vinduet, sette julekrybba på plass der den har stått i alle år, litt medtatt etter å ha blitt lekt med i årevis (En sau  har forresten gått seg aldeles bort sammen med en hellig konge...)
Å fylle adventstida med gode tradisjoner og fellesskap, er rett og slett livgivende! Det å rydde rom til ettertanke og stillhet i vår kaotiske verden, er viktigere enn noen gang, tror jeg! Å ta vare på hverandre i familie, vennekrets og nabolag, er de beste julegaver vi kan gi!
Så mitt håp for den adventstida som kommer til oss nå, er at jeg, midt i alt som skal gjøres, kan være "lilla"; at advent virkelig blir ei tid med takknemlig ettertanke og gode pusterom, koselige "puslerier", lukt av stearin og grankvister !

Og at det blir ei heidundrane flott julemessa også i år!

.

Til far!

Hjemme hos oss sier barna "pappa" til far i huset, noe jeg tror de fleste barn gjør, uansett hvor voksne de blir! Men om de sier "pappa"aldri så mye, på nesten alle farsdagskort som er spart på, står det med høytidelige bokstaver i alle mulige former "TIL FAR!" Her er det tegnet, klippet og limt etter alle kunstens regler, og resultatene er alltid veldig personlige. Og far har opp igjennom fått mange- sammen med kakao og krem på (i) senga, et høydepunkt på alle dager som feires, kakaosøl til tross!

En hyggelig morgenstund med kakao (eller kaffe) kan man jo forresten unne seg selv om barna forlengst har blitt voksne og sender hilsener "til far" på SMS eller snapchat. Vi har fremdeles ei som elsker late morgenstunder og som deltar i fardagsfeiring med stor glede; vår golden retriever Stella. som kan ordet "far" veldig godt. I dag gikk hun stolt til "far" med gave i munnen, og halen lykkelig viftende, vel vitende om at i slike stunder vanker det nok en ekstra godbit fra, ja, nettopp "far" som er ualminnelig svak for vår firbeinte venn. Og gaven? En ny refleksvest. slik at han er klar for tur når som helst!

"Tur" er nemlig et annet ord som inngår i Stella vokabular, og kombinasjonen  "far og tur" er helt uslåelig! Far er nr.1! Når hun hører lyden av "fars bil", står hun i vindfanget med en tøffel eller sko i munnen, med halen som ei vindmølle i full storm, klar til å ta i mot ham før bilen er rygget på plass i innkjørselen. Kommandoen  "gå til far"  er helt unødvendig, hun er der allerede!

God farsdag!

I pose og sekk!

I august ønsket jeg meg laaang sensommer og nydelig høst, snakk om å få sine ønsker oppfylt!
Den ene dagen kommer vakrere enn den andre. Høstfargene varer og varer, og temperaturen er stadig like vennlig og mild. Jada, jeg vet at det har vært noen frostnetter, og at dagene stadig blir kortere, men at vinteren er rett rundt hjørnet, er vanskelig å forstå. Aldri før har vi hatt så mange middager ute i oktober, og aldri har sommerblomstene vart så lenge, tror jeg...Derfor må jeg dele en liten høstkollasj i dag, bare for gledens skyld, og så får vi ta vinteren når den kommer!

 PS! Det er knappe fire uker til advent! Nyt høsten så lenge!

Kristiansand fra en ny vinkel

Kristiansand er en flott by, det tror jeg de fleste nordmenn og mange andre, mener. Hvem har ikke ruslet i Markens, spist deilig fiskesuppe på Fiskebrygga, frydet seg over Sabeltanns sprell og alle dyrene i Dyreparken, badet på ei nydelig strand eller blitt trøtt i beina på Sørlandssenteret?!
Helt fra jeg som småjente var på ferie i byen, og oppdaget Kvadraturen, har jeg vært betatt, og etter gårsdagens tur til Byen som de sier på disse kanter, er ikke beundringen mindre.
En liten spasertur fra "Lund sentrum" ligger Gimle gård, eller Sørlandets naturhistoriske museum, med en tilhørende praktfull botanisk hage. Jeg har så vidt gått forbi der en gang, uten helt å fatte hva jeg har gått glipp av. I går gikk jeg inn, og du verden, jeg kunne bare blitt der mellom duftende roser, klosterurter, georginerader,modne druer og klukkende bekker. Noe så nydelig og interessant!

Jeg kom meg verken inn på Kunstmuseet som også er en del av anlegget, eller fikk sett inne i det flotte naturhistoriske museet, for når høstsola steker, og en til og med kan sitte ute med en kopp kaffe i slike omgivelser, ja, da har jeg alt jeg trenger for en dag! (Og så er det jo fint å ha noe til gode også!) Jeg bare fatter ikke hvorfor jeg ikke har vært der før?!

Dagen ble for øvrig toppet med en fantastisk tur til fjellknausen "Den omvendte båt" der vi fikk hele Kristiansand for våre føtter. Vi fikk sett byen i et helt nytt perspektiv, bokstavelig talt. Det var rett og slett spektakulært, og kveldslyset gjorde opplevelsen magisk!

Stor takk til dagens turguide, Halvor!

Septembersommer

Jeg ønsket meg en lang sommer, og det har jeg fått! Litt regn har det vært i blant, ikke litt heller forresten, men voldsomt mye i korte perioder. "Filmregn" kaller ei venninne det, og det er god beskrivelse! Det regner så kraftig at det spruter opp igjen.
Det er imidlertid ikke regnet jeg vil skrive om, men om en sommer som kom sent, men godt!

Dagene har vært fulle av sol, blåbær, kantarell, strandliv (så nå har jeg like godt investert i ny badedrakt), og turer i skog og hei. Middag på verandaen nesten hver eneste dag! Jada, det er jobb og "fullt liv i alle aktivitetene", men det er utrolig hva en får til nå sola skinner, og D-vitaminlagrene fylles opp! Jeg sitter ute så fort sjansen er der! Sola steker, og det eneste som minner meg på at det faktisk er HØSTFERIETID, og ikke sommer, er eplene som gjerne vil høstes.
Jeg er så takknemlig for en aldeles
deilig septembersommer, den gjorde så godt!

Så nå er jeg klar, klar til å ta i mot høstens gleder, med lune innekvelder, bål på peisen, gode bøker og lukten av nylaget eplesyltetøy!

Stryketøy og gamle roser

Jeg liker linstoff veldig godt, det er så naturlig, så ekte! Følgelig  har  jeg linkjoler,  linduker, og haugevis av gamle,velbrukte linhåndklær og brikker, mange med monogram til og med. Jeg har dilla på å kjøpe gamle håndarbeid, spesielt linhåndklær fra den tida da alt slikt skulle navnes, sirlig og fint, hvitt på hvitt. Det er veldig koselig å legge et gammelt, fint håndkle på bordet som en duk, dekke ei varm langpannekake som skal leveres med hvit damask med monogram, eller bruke håndkleet som duk i en brødkurv- det ser lekkert ut! Vel og merke hvis det er strøket!
Generasjonene over meg kan kunsten å stryke. Mors duker, uansett om de er av den strieste lin, ser alltid helt perfekte ut. Jeg fatter ikke hvordan hun klarer det?
I går kveld hev jeg meg over strykebunken, der linbrikkene dominerte, med liv og (litt) lyst, utrustet med dampstrykejern og dynkeflaske, ingenting skulle overlates til tilfeldighetene. Ikke radio, ikke musikk, full konsentrasjon om den store utfordringen, små og store linduker og en tre meter håndvevet duk fra et marked i Estland. Strykejernet freste, og etter hvert kjente jeg trang til det samme, strykebrettet knirka vilt under presset, svetten silte, og jeg takket for den kalde sommerlufta som strømmet inn gjennom vinduet. Målet var  å komme på moderns nivå, men jeg må nok erkjenne det: Jeg strøk!
I dag har jeg kost meg med å pynte med fine, ganske strøkne brikker og duker. Når

rosevasene kommer oppå, er det ikke så lett å se feilskjærene fra i går, og hvilke roser! Er brikkene gamle, så er sannelig ikke rosene yngre. I vår hage blomstrer nemlig min mormors roser i store klaser. De lukter fantastisk enda mormor kalte dem for "dorosene". Det klangfulle navnet skyldtes vokseplassen i mormors hage. Rosene stortrivdes i nærheten av utedoen... En stikling fra den opprinnelige dorosa havnet  i sin tid hos mor, og for 25 år siden kom noen stiklinger på plass i vår hage, til stor glede for oss hver eneste sommer siden. Dorosene er nydelige, og så er de "rotekte", sier min svigerinne som kan dette med hage, så de er visst veldig flotte! Sammen med de omtalte brikkene blir de helt spesielle! Strøkent!

Sommerhus

Jeg har et deilig sommerhus! På Sørlandet! Fjordutsikt! To minutters gange til nydelig badevann! Turløype som starter 50 meter bortenfor huset! En perle av en liten sørlandsby en ti minutters sykkeltur unna. Markjordbær og kaprifolium i hagen...

Nå fylles denne deilige plassen av glade feriegjester både på to og fire bein - hele tida; noen kommer, og noen drar, det er liv og røre! Noen er oppe klokka seks og nyter morgenkaffen bare noen timer etter at brettspillentusiastene har tuslet i seng, andre spiser frokost hele formiddagen fordi det er så koselig å sitte rundt kjøkkenbordet og prate og le og kjenne på feriefølelsen.
Noen tegner, og noen får endelig lest den boka de har tenkt på så lenge.

I sommerhuset tar vi det på feriemanér; vi lever enkelt, deler på matlaging og rydding, og tåler å snuble over tolv par sko og tre hunder som leker i den knøttlille gangen.

Vi finner oss i å stå i dusjkø når tre familier er samlet på én gang. Ingen ting er vanskelig i sommerhuset, vi bare gleder oss over ferie og det å være sammen! Og været tar vi som det kommer, sommerhuset har peis!

Og det beste av alt; jeg får bo her hele året!

Sommermorgen

Kommer du?!

La det være sagt med en gang; jeg er ikke den fødte morgenfugl. Når ferien kommer, og spesielt når sola smyger seg mellom gardinene på soverommet, så er  det likevel rett og slett nydelig å stå opp!
Ikke det at vi får anledning å dra oss heller, for familiens hund føler ALDRI trang til å sove frampå, ferie eller ikke. Mellom 07.00 og 07.30 MÅ hun ut, uansett, turen må ikke være lang, men ut må hun, og hun lar seg ikke avspise med vennlige klapp og søvnige kosestemmer.
Så da trasker vi av gårde da til full jubel.Fuglene har nemlig startet konserten for mange timer siden, og muntre toner følger oss hele veien. For en glede!

Morgensol i Selura 

 Vel hjemme er det tid for mat, ordet er magisk for vår golden retriever, hun kommer i fullt firsprang, uansett hva som måtte være på menyen.
Jeg er ikke så kravstor jeg heller, knekkebrød med ost og en kopp     kaffe, og morgenen er perfekt! Når kaffekoppen i tillegg kan nytes ute, ja, da er det godt å leve.Vi sitter der i verandatrappa,         hunden og jeg, og har det deilig. Hun er på sitt aller mest kjærlige, sannsynligvis for å få ei smule eller to, men koselig er det uansett. Morgenavisene er trofast følge og tar lang tid å lese, og det er helt greit, for jeg skal og må ingenting. Det kaller jeg sommerferie, selv om jeg har ulljakke på!                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                            !

                                                                               

Dare to believe!

27.2.15: 
I dag skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort her før, nemlig å legge ut en blogg en gang til, fordi jeg VÅGER å tro at denne sangen og ikke minst videoen, fortjener flere nye "lytt" og "kikk"!

Se her: Dare to believe

 Å våge å tro...på egen verdi, at en er bra nok akkurat som en er, å tro at en kan noe, at en har et talent for noe, er dessverre veldig vanskelig for mange mennesker - helt uavhengig av alder, og hva en måtte "gjøre" i livet. Derfor er det så viktig å løfte hverandre opp, heie på hverandre, oppmuntre hverandre! Det gjelder i en hver sammenheng -  på skolen, på jobben, i venneflokken, i nabolaget, i fotballaget, i menigheten, og ikke minst hjemme i familien. Det å bli sett og oppmuntret i det daglige, betyr utrolig mye, mye mer enn vi tenker over og tar innover oss! Vi får mot til å gå videre, det blir litt lettere å si"pytt, pytt" når ikke alt går som det skal - fordi vi vet at vi er verdsatt av noen. Oppriktig interesse i andres ve og vel, et oppmuntrende ord, et klapp på skulderen, betyr så mye!

Og i dag vil jeg heie litt ekstra på alle de flotte ungdommene som tør å satse på talentet sitt, som tør å utfordre seg selv og følge drømmene sine! Ungdommer som studerer i årevis for å bli musikere, sangere, dansere, ungdommer fulle av talent og med mange drømmer. Ungdommer som vet at framtida som utøvende kunstner kan være usikker, men som likevel står på, kaster seg ut i livet med kunst som de står inne for, som de tror på.

Jeg heier på dere; Ingrid, Marius, Nora, Maria,  Joakim, Nina, Mari, Mathias, Andreas, Iselin, Erlend, Øystein, Martin, Bendik, Cato, og alle dere andre som går/har gått på LIPA. På en skole, der dere lærer at det "å støtte hverandre og ta vare på hverandre og oppmuntre hverandre, er det viktigste av alt" (som Sir Paul McCartney understreket i talen sin på "Graduation" i 2012), blir det varige resultat, uansett om dere blir utøvende kunstnere eller ikke!
Bruk alle gavene dere har, våg å å tro at dere KAN noe, at dere er GODE!
Lykke til! Jeg tror på dere!!



Hilser til alle mine lesere med sangen som inspirerte meg til å skrive dette:

Trykk her, så får du høre:  
Dare to believe

DU er verdifull!















Og selvfølgelig: HEIA NORGE! Gratulerer med VM-gull på stafett!
 Snakker om å tro på drømmene og å satse!!!

Hvileskjær

I gamle dager (før1980) la skøyteløperne på en 5000 eller 10.000 meter gjerne inn et hvileskjær.
Det betydde vel at de begynte å bli trøtte og måtte roe tempoet litt. Etter at Eric Heiden, Johann Olav Koss og ikke minst Sven Kramer satte fart, er nok "hvileskjæret" utdatert i den sammenheng.
I våre liv burde begrepet derimot innføres og verdsettes! Vi lever fort, jobber mye, har "ørten" interesser og hobbyer, vi holder oss i form
(MÅ jo det!) og reiser på ferier og langweekender...
Noen ganger lever vi så fort at vi ikke har tid til å være til stede i vårt eget liv. (?)












Det er her hvileskjæret kommer inn: La det bli "lov" i livet å ta et skritt til siden, ha fri en dag uten å gjøre noen ting, hvis en ikke har lyst! Sove lenge, eller sitte oppe langt utover natta og se en film du har hatt lyst til å se, men aldri tatt tid til, lese ei bok selv om det er "hundre ting" som burde vært gjort, dra på fisketuren du tenkte på i hele sommer, ta et varmt bad, eller klatre i trær og høste epler.
Gjøre noe som er godt for DEG! Puste dypt og bare være! Selv den travleste hverdag har plass til et hvileskjær, kanskje er det akkurat den lille pausen du tar med videre, og som gir nytt mot og nye krefter!

Duft

                                                                                                                                                                   

Smaken av et godt eple i barndommen, lukten av nybakt brød da vi om hjem fra skolen... -Sanseinntrykk som sitter  bedre enn vi aner. Plutselig kan duften av eplesyltetøy som koker, eller fårikålgryta som putrer på komfyren, sette i gang et helt apparat av sanser. 

Vi får vann i munnen, kjenner en behagelig varme bre seg, senker skuldrene,  tenker på hyggelige opplevelser, familie og fellesskap.

I dag var det lukten, 

for ikke å si duften, 

av noe så prosaisk som nyvasket sengetøy som hadde tørket ute på snora, som satte tankene i sving: Tanker på sommer og sol, 

(hvilket det vitterlig var i dag også selv om kalenderen sier september), idyll og av alle ting fred. 

Noe så vidunderlig alminnelig og fredelig som å henge ut ei vask og hente den duftende inn igjen.

Til vanlig synes jeg klesvask er kjedelig, det foregår hele tida, en ser liksom aldri noen ende, men akkurat i dag altså, da nøt jeg det, du verden!(?) Kanskje var det den litt uventede varmen, jordbærplantene som har bestemt seg for å tro på sommeren en gang til i år og (snart) serverer nye bær, som gjorde utslaget? 

Tror ikke det, tror det sitter som  en refleks i ryggmargen av sommer og barndom, av noe godt, av "hjemme"! 

Her er noen flere "hjemmefølelser":

Walking backwards back home

Å feire livet

I løpet av to uker har vi feiret en åttiåring og en nittiåring, to svært oppegående damer
som ønsket å dele bursdagene og livet sammen med familie
og venner. "Vi treffes jo snart bare i begravelser", sa den ene, " jeg har lyst til å være sammen med slekta i en glad sammenheng!"
Og glede ble det,
både for jubilantene,
og alle om var med. Mange gode minner å ta med videre og å glede seg over, om veien videre blir kort eller lang.
Vi vet (heldigvis) ikke mye om dagene som ligger foran, men det vi kan være helt sikre på,
er at de kommer én om gangen, øyeblikk for øyeblikk.











"Livets fester" kaller en venninne av meg merkedagene i livsløpet.
Livets fester må vi feire, det være seg en helt vanlig bursdag, et rundt tall, eller et bryllup.
En feiring, liten eller stor, blir en merkestein å se tilbake på, å glede seg over. Gode øyeblikk å ta med videre på livsveien. Bursdagsfester som vi har hatt nå, og andre "livets fester" virker også som lim i slekter og vennegrupper. Vi møtes, og familie - og vennebånd forsterkes: Vi får nye opplevelser vi kan dele, vi blir "oppdaterte", og ikke minst, vi kjenner på tilhørigheten. Vi er heldige som har et nettverk av familie og venner! Det er slett ingen selvfølge og mye å takke for!

Og så er det vidunderlig vakkert å se år én nittiåring reiser seg for en annen 90- åring og holder tale om et vennskap som har vart så lenge de kan huske (og disse damene husker godt), om vennskap på tross av avstand i mange år (man skrev da vitterlig brev) , og om at nå når beina (for den ene) er litt skrale, kan man prate i telefonen, gjerne én time hver dag! Herlige, positive damer som ikke fokuserer på begrensningene, men mulighetene. Som fremdeles ser framover, samtidig som de tar vare på øyeblikkene.
Så herlig å se når en søskenflokk på åtte (mellom 83 og 66 år) tar hverandre i hendene og danser rundt i festlokalet mens de synger og ler, og barnebarna fryder seg over mormor og hennes muntre søsken.

Visst har det vært dager med sorg og smerte, visst har det vært tøffe tak! Men det er så godt å kunne slippe taket i det trivielle og bare være sammen, glede seg over øyeblikket her og nå. Takke for dagen og ta i mot med alle sanser, for så å kunne gå videre, kanskje med litt lettere steg, med glede i hjertet over, tross alt, å kunne feire livet!

Jubilantene våre for noen år siden...

Takk for en ny dag!

Takk
for at jeg
enda en dag
våkner til lyset,
lyset som spirer i øst.

Langsomt springer dagen ut
med solgyldne muligheter.
ligger åpen og bar,
venter på min berøring.

Gi at jeg
inntar dagen
ydmykt, klokt
med åpne dører.

Gi meg å favne lyset,
lyset i mitt eget liv,
så jeg kan tenne lys
i mine medmenneskers øyne.
( Ragnhild Bakke Waale)

Må Han gi dere lys til hjertets øyne ( Ef.1, 18)
.

Millionær?!

Nei, ta det med ro, jeg har IKKE vunnet i Lotto eller noe annet spill, (eller arvet en ukjent onkel i Amerika), men jeg FØLER meg så rik!

Huset er fullt av folk (og hunder) hele tida. Det synges og spilles. Latteren runger titt og ofte.
Det er tid til å lese bøker. Sitte og ha lange samtaler ved frokosten (som inntas i mange etapper).

Hagen bugner av bær. Epletreet bøyer seg frukttungt til bakken allerede. Sola skinner, og matbudsjettet sprenger alle grenser.

Vi har en fantastisk natur rett utenfor stuedøra, småbysjarm i massevis, deilig badevann og krystallklar sjø, og vil vi ha litt luft under vingene, er mulighetene der.
Jeg kan ikke ha det bedre. Kjenner på "millionærfølelsen", eller bedre sagt; stor takknemlighet!!

Avisene som jeg nyter å lese i stillhet hver morgen, forteller om krig, flukt, smerte, menneskelig nød så uforståelig for de fleste av oss her nord at vi ikke klarer å ta den inn over oss her i
sommerlandet. Som vi helst vil ha for oss selv?
Det er lett å skyve elendigheten ned i papirkurven etter endt lesing, og la den bli der! Helt til jeg går forbi en kopp og et slitent ansikt på gata, eller ser en ny busslast med asylsøkere med spente, alvorlige ansikter ankomme vår lille by. Hva gjør jeg med "millionærfølelsen" da?

Tja... Jeg kan jo være en venn for noen av våre nye landsmenn, jeg kan kjøpe et gatemagasin og si noe hyggelig samtidig, jeg kan gi tiggeren et smil i tillegg til noen penger (eller litt mat). Jeg kan delta i Amnesty's underskriftskampanjer. Jeg kan sende min støtte til Kirkes Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Leger uten grenser eller andre organisasjoner.
En dråpe i havet? Javel, men består ikke havet av uendelig mange dråper??

Eller for å si det med min kjære mor: "Det kommer ingen ting i en lukket hånd"


"Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere gjøre mot dem!"
                                                                                      (Matteus 7,12)

SOMMER OM VÅREN

En fantastisk sommerdag(!) er på hell, men fremdels går det i skrivende stund fint an å sitte ute i tynn jakke...slik som en kan gjøre her i landet midt på sommeren! "Jonsokblom" og "Forglemmegei" blomstrer så frimodig at hvitveisen og løvetannen nesten rister forskrekket på sine vakre hoder og undrer seg over hva som skjer: De skulle vel råde grunnen alene på denne tida, og få all oppmerksomheten i alle fall i et par, tre uker til?!

For visst er det vår med alt om hører med, men SAMTIDIG har sommeren kommet.
Trær og busker tar det på "strak grein" og lar det stå til med et blomstervell som en først pleier å kunne nyte i slutten av mai.. Det er herlig og overveldende på én gang!


Våren, da det meste er på vent, med blomster som kommer litt etter litt, har en egen sjarm, litt sånn "less is more". Nå må jeg bare ta innover meg at mens perleblomstene fyller blomsterkassa, har epletreet begynt å blomstre, og liljekonvallene strekker seg oppover i rakettfart for å vise seg fram til 1.mai.... Hvitveisene i hagen lyser fremdeles vårlig uskyldig under syrinen som også tror at juni er rett rundt hjørnet.

Og ja takk! Jeg tar gjerne sommer fra april til september, jeg. Bare det at neste uke snakker noen om kuldegrader og snø....Har en mistanke om at stemorsblomstene og påskeliljene på trappa smiler litt innerst i kronbladene; de har vært ute ei vinternatt før!

I'm back!

Hallo igjen!
Som du ser, så er jeg tilbake! Kanskje visste du ikke at jeg har vært fraværende, men det har jeg altså vært, i alle fall på denne bloggen...
Noen vil kanskje påstå at "fraværende" er en generell tilstand for mitt vedkommende, i alle fall når jeg leser bøker og ikke minst når jeg ser på sport på TV, f.eks. skøyteløp! (Alle som leser dette, skjønner vel umiddelbart at jeg har passert de femti..  Jeg husker Maier, Schenk og særlig de fire essene, det var tider det!)





Men altså, her er jeg, og det på den første sommerdagen!Og det ER pent vær. Det betyr vel fin sommer det da?? I alle fall har jeg bestemt meg for å tro det :-) Uansett, det er vår og påske og sol!!
Og fantastisk klestørk,- alt det en kan glede seg over! Snorene er fulle av sengetøy etter palmehelgas storinnrykk av unge musikere! Så hyggelig å fylle huset med unge mennesker og musikk i alle kroker, jeg føler med rik som får oppleve noe slikt!
Påsken kunne ikke fått en bedre start, og snart fylles huset av alle som kommer hjem, er det rart at jeg smiler her jeg sitter?!

Nå skal det bli "kirkegang og klokkeklang og tur skog og hei", som vi sang på skolen hver lørdag (!!) før vi skulle hjem! Gleder meg!
God påske!

Armer og bein

En stille høstdag på tur- med armer og bein helt i ro.  ;-)

Jeg har alltid vært snublebeint. Beina fulle av skrubbsår, diverse brudd og forstuinger her og der...
"Alt skal skje så fort", sa min mor, og hun hadde selvfølgelig helt rett! Mødre har ofte det, selvom vi, uansett hvor gamle vi blir, ikke liker å innrømme det.

Jeg kan klare å slå skuldra knallhardt i en døråpning på en meter bare fordi jeg tar svingen for fort- gjorde det senest sist torsdag på jobb, det smalt i dørkarmen, og i skuldra , selvfølgelig... Godt ingen så meg!




Da jeg fylte 40 en gang for ei stund siden,(- les: leeeenge siden), sydde gode kollegaer polstringer i genseren min. De hadde nok både sett og hørt, for å si det sånn... Skulle jo tro at en ble bedre med åra, litt "ærverdig" kanskje?! Men neida! Enda godt jeg ikke er beinskjør, sier jeg bare!

At ting fremdeles skjer i full fart, må jeg nok bare innrømme og erfare om igjen og om igjen, og toppen av "dumheter i farta" kom her for noen dager siden: Jeg skulle vise bilder fra "Damenes aften" til ei venninne (se forrige blogginnlegg),  og da jeg skulle sette PC'n til side, bare for ei lita stund, plasserte jeg den på gulvet - åpen- ikke noe problem, den stod til og med under salongbordet...
Jeg hadde bare glemt å beregne min egen klumsethet! For da jeg "bare skulle " hente noe, kom jeg på en eller annen måte borti skjermen, og så TRÅKKA  jeg rett og slett oppi den! At det går an...

Så hvis du skulle savne bloggen min, så er det bare fordi  jeg ikke er helt på nett.
Armer og bein er bokstavelig talt kommet i veien! Snakk om å falle for data'n!!

PS!
(Akkurat nå har jeg koblet opp en gammel skjerm, og så funker det - for ei stund,
å lykke!)

Damenes aften

Vi får ikke mer moro enn den vi lager sjøl...
Og moro hadde vi det!
På fredag slo julemessegjengen til igjen med
en aften for damer i alle aldre.
Det var stort "second hand-salg" av klær, sminkekrok med kjempegode tips,
og "basar-Olga" i Gerd Lohne Ravnås skikkelse stod for underholding av godt merke!

Vi har en stand- upkomiker av klasse blant oss!!

Vi ble dessuten oppvartet av staute karer fra
vi kom inn til vi gikk, og gjett om vi nøt det?!

Grønnsaker og chips med dip gikk
ned på høykant...
Det var så koselig og sosialt rundt
yoghurtdipen!

Sosialt var det også i "prøverommene "
der latteren satt løst, og klær satt både
løst og fast...
Uansett; vi fant vel alle noe som passet
både fasong og lommebok!

Mange fine klær fikk nye eiere,
og julemessas hjertebarn, "missionen"
som Basar- Olga" sa, fikk mange
kroner til godt arbeid!

Det var mange gode tips å hente i
sminkekroken hos Denise!

(Og sminken "Nilens jord" kan du

få kjøpt hos "Lille Bille" i Flekkefjord
og hos "Linetts hudpleie" i Kvinesdal!)









Her er noen glimt fra "catwalken":