På kirkebenken

I fjor sommer kom vi over en kirkebenk i ei veigrøft, bokstavelig talt. Ved siden av stod det et skilt:
Vil du ha en kirkebenk? GRATIS!
"Stopp!" Jeg ropte høyt til mannen min: " En kirkebenk har jeg alltid ønsket meg!"
Vi klarte på finurlig vis å få med oss den over fire meter lange benken hjem etter hvert, og nå står den på verandaen til fryd og glede for meg og alt og alle som får plass på den.

Jeg fjernet lag på lag med maling og opplevde samtidig generasjoners omtanke og nøysomhet: Her var utslitte bord skiftet ut, slitasje pusset og malt opp, og alt ble sikkert gjort på dugnad!!

Jeg tenkte på all kaffen (og rødbrusen) som var blitt drukket her på utallige juletrefester, barn som skled ned under benken når møtene ble for lange, og alle voksne som fikk vondt i ryggen etter å sittet rett opp og ned ei stund...

Kirkebenken kunne nok "skrevet sin egen blogg"...

Noen malingsflekker har fått lov å bli for å fortelle historien videre, men ellers har benken fått gråhvit "utebeis", og selskap av mange urtepotter og en stein med et godt ord til alle som setter seg. For benken er stadig i bruk, og etter å ha lett hele sommeren etter et bord som kunne matche benken, fant jeg noe riktig lækkert i Danmark: 

"De møblene er nok finest til pynt", sa min kjære da jeg kom hjem med nytt bord og to stoler.
Visst liker jeg å pynte, men møbler skal jo brukes, og en nydelig oktoberdag skulle de "innvies"!
Med kaffe i den gamle kjelen og nybakt eplekake, var stemningen god blant alle som kom til "verandakaffe". Nå skulle vi kose oss!
- Og det gjorde vi, selv om møblene ikke svarte helt til forventningene...

Ingen ting kan måle seg med en gammel kirkebenk, sier nå jeg!