Japanske fornemmelser

I naboens hage står det en aldeles nydelig blodbøk. Dyprød i fargen brer den seg utover plenen, og minner meg om landet som eier en flik av hjertet mitt, nemlig Japan!

"Momiji" heter treet på japansk, tror jeg. Er litt usikker her, for det begynner å bli lenge siden japansk var et aktivt språk for meg (dvs. så veldig aktivt var det vel aldri, men litt MÅTTE jeg kunne for å ta meg fram i landet), og "momiji" betyr i alle fall høst...

Dama i koppen

Men uansett: Treet er vakkert, - så vakkert at det svært ofte blir brukt i japansk kunst, på kimonoer, og ikke minst på håndmalte serviser.
Mange har sikkert sett de typiske servisene som sjømenn har tatt med hjem til Norge: Fargerike kopper med elver, fjell og blomster på.


Noen  av disse har til og med "en dame i bunnen" dersom man ser godt etter, - jeg lærte i Japan at det  betyr ekstra fin kvalitet....
Jeg lærte samtidig at disse flotte servisene først og fremst er beregnet på det utenlandske markedet. Japanerne selv drikker teen sin av hankeløse kopper, ofte med diskrete mønstre i blått og hvitt, og i det daglige passer jo det meg!

Men av og til er det hyggelig å ta fram de løvtynne momijikoppene fra "Sôkô china", håndmalte og gulldekorerte som de er, og pynte litt ekstra!. Drikke varm kaffe, eller aller helst grønn te og tenke på det vakre landet på den andre siden av jorda. Jeg er fascinert av naturen, kulturen, kunsten og ikke minst japanerne selv!

Mitt kjærlighetsforhold til Japan startet da jeg som ung og nyutdannet lærer arbeidet der et par minnerike år, og selv om jeg faktisk ikke har vært tilbake i landet siden, banker hjertet ekstra hardt for soloppgangens land.

-  og i kveld blir det "Sushi"!!