Rosiner?! Nei takk!

I går var det fare på ferde i heimen; den "lille hunden" (bare godt og vel 30 kg) hadde jobbet litt vel mye på egen hånd mens resten av familien var av sted. Når katten er borte, danser som kjent musene på bordet, og når "mor og far" er ute, er "Stella" helt sjef hjemme. Hun som til vanlig ligger som et "stueteppe", utforsker huset på en måte hun aldri gjør når "menneskene hennes" er hjemme, og i går fant hun godsaker på kjøkkenbenken...
Vi hadde glemt en halvfull pakke rosiner der, og den pakken fant selvfølgelig veien inn i munnen på en alltid glupsk golden retriever. Hun spiste ALT, også selve pakken, lykkelig uvitende om at rosiner kan virke på hunder som slørsopp gjør på mennesker. Fem rosiner pr. kilo hund kan være fatalt, og her var det mist 100 gram som var fortært, hvor mange rosiner er ikke det?! Alt for mange...







Vi kom hjem til to fornøyde hunder (den gamle hadde nok smakt litt, hun også), og restene av en rosinpakke.Nå var gode råd dyre! Veterinærvakta var i Eiken (en times kjøring herfra), og verdens beste dyrlege var bortreist.
Vi fikk vakthavende veterinær på tråden og fulgte hans råd etter beste evne, og med uvurderlig hjelp av en legevenn, fikk "Stella" den behandlingen vi kunne gi ... Så var det bare å vente, - ett døgn før faren var over...


   Stella taklet den, for oss, traumatiske situasjonen med stoisk ro; hun gikk og la seg og oppførte seg som om ingen ting var hendt. Hun bare tok i mot all den kjærlige oppmerksomheten, og den intense omsorgen med den største selvfølgelighet; hun er jo familiens "baby", og alles lille sjarmtroll...

I morges var hun på tur i skogen og løp i kjent stil, uten mèn av noe slag. "Rosiner; er det noe problem?!"  Tydeligvis ikke, men "mor" har satt foten ned: Det går med rosinene som med sukaten; de bannlyses!!!