Gjerne Jæren!

Jæren med sitt flate landskap, sin høye himmel, sine steingjerder og kuer, tok meg med storm, selv om det faktisk var ganske stille! Et fantastisk kulturlandskap som møter det voldsomme havet på den ene siden og fjell og "knudreheier" på den andre, betagende hvor du enn snur deg, åpner øyne og sinn.

Det blir så mye himmel over livet, og jeg har bare lyst til å være- være midt i alt det åpne, fargerike landskapet. Bli der og se og se...

Det stig av hav eit alveland
med Tind og Mo;
det kviler klårt mot himilrand
i kveldblå ro.

Eg såg det tidt som sveipt i eim
bak hvadis graa;
det er ein huld, ein heilag heim,
me ei kan nå.

Ho søv, den fine tinderad
i draume-bann;
men so ei stund ved soleglad
ho kjem i brand.

Når dagen sig som eld og blod
i blåe-myr,
det logar upp med glim og glod
og eventyr.

Det brenn i brè og skjelv og skin
med gullan-bragd,
og lufti glø'r i glans av vin,
sylv og smaragd.

Men av han døyr, den bleike brand,
som slokna glod,
og klårt som fyrr ligg alveland
i kveldblå ro.

Eg lengta tidt på trøytte veg
der ut til fred;
men landet fyrst kann syne seg,
når sol gjeng ned.

( Arne Garborg)

Vil du høre?! Trykk her: 
Helene Bøksle synger

T for Telemark og Tante Turid

Litt av Liagrenda med "feriegården vår" til venstre!

Å få komme til tante Turid i Telemark, har alltid vært stor stas, og tante Turid har tatt i mot oss, om vi har kommet enkeltvis eller i stappfulle biler. Det har alltid vært ei seng ledig (eller en madrass), rikelig med mat og "mykje mooroo!

Min første tur til Øyvann (sommeren 1958)

Vi har vært påsketurister, fjøsrøktere, og onnefolk, ridd på hester og hesjet høy, rent i de bratteste bakkene med innlagt nikkersspjæring og diverse kråkestup, hoppet i høyet og badet i elva til vi var ganske blå. Og plukket blåbær og tyttebær i bøtter og spann. Uansett årstid var det helt topp å få komme til "Lia"! Det var ganske så eksotisk! Det var feriestedet over alle feriesteder for hele slekta.
Og tante Turid og onkel Elling med hele ungeflokken tok i mot, midt i et travelt bondeliv, alltid med store smil og åpne armer!





Nå er tante og onkel "godt voksne", og vi som spratt rundt, er blitt middelaldrende og vel så det, men "sprette" gjør vi forsatt, og tante Turid og onkel Elling har på ingen måte lagt inn årene, de holder koken, like gjestfrie som alltid! Og i helga arrangerte min spreke tante lefsekurs for oss kusiner. Hvilken lykke, det finnes nemlig ingen bedre lefser enn "tanteTurid -lefsene", de som forsvant fra fatet nesten før hun rakk  si "vær så go'" (Slik er det fremdeles, forresten)
Men før vi kom i gang, måtte vi jo samles på gården, til festmiddag, med tantes lapskaus og hjemmebakte flatbrød. Latteren satt løst, og mimringen nådde store høyder...

Morgenstund har gull (for ikke å si tyttebær) i munn!

Lørdagen skulle være den store lefsedagen! Klokka åtte (!) stod vi klare med forklær og kjevler,
tante kursholder var allerede i full sving! Oppskriften stod sirlig skrevet på tavla i grendehuset
(det gamle skolehuset), Alt var på line, her var det bare å sette i gang, og med en så dyktig og tålmodig lærerinne, var det utrolig hva seks muntre kusiner etter hvert fikk til! Det var så spennende og moro å lære lefsebakerkunsten. Vi skjønte jo fort at vi ikke ble utlærte på en dag, med nå var vi alle fall i gang! (Vi ønsker oss takke til jul, alle sammen!)
Men først må vi TAKKE tante Turid for ei fantastisk helg! Er så glad for at jeg fikk oppleve dette, det var så festlig! (Som svigermor på 91 ville ha sagt det) Og så var det så hjemslig, vi kjente på at litt av oss alltid vil høre til på Lia hos tante Turid, onkel Elling og våre kusiner og fettere!                        
Godt de har så koselige hytter til låns!

Lykkelia

Gjestfriheten følger generasjonene på Lia!
Stor takk også til navnesøster og kusine Karin!



Til slutt må "lesfedagen" dokumenteres fra A til Å, fra vi laget deigen (eller hva det nå heter), via steiking og smøring, til kløpping-eting, det siste var noe for kusinene!!(Så vi "kløpte" gode kanter)

Kristiansand fra en ny vinkel

Kristiansand er en flott by, det tror jeg de fleste nordmenn og mange andre, mener. Hvem har ikke ruslet i Markens, spist deilig fiskesuppe på Fiskebrygga, frydet seg over Sabeltanns sprell og alle dyrene i Dyreparken, badet på ei nydelig strand eller blitt trøtt i beina på Sørlandssenteret?!
Helt fra jeg som småjente var på ferie i byen, og oppdaget Kvadraturen, har jeg vært betatt, og etter gårsdagens tur til Byen som de sier på disse kanter, er ikke beundringen mindre.
En liten spasertur fra "Lund sentrum" ligger Gimle gård, eller Sørlandets naturhistoriske museum, med en tilhørende praktfull botanisk hage. Jeg har så vidt gått forbi der en gang, uten helt å fatte hva jeg har gått glipp av. I går gikk jeg inn, og du verden, jeg kunne bare blitt der mellom duftende roser, klosterurter, georginerader,modne druer og klukkende bekker. Noe så nydelig og interessant!

Jeg kom meg verken inn på Kunstmuseet som også er en del av anlegget, eller fikk sett inne i det flotte naturhistoriske museet, for når høstsola steker, og en til og med kan sitte ute med en kopp kaffe i slike omgivelser, ja, da har jeg alt jeg trenger for en dag! (Og så er det jo fint å ha noe til gode også!) Jeg bare fatter ikke hvorfor jeg ikke har vært der før?!

Dagen ble for øvrig toppet med en fantastisk tur til fjellknausen "Den omvendte båt" der vi fikk hele Kristiansand for våre føtter. Vi fikk sett byen i et helt nytt perspektiv, bokstavelig talt. Det var rett og slett spektakulært, og kveldslyset gjorde opplevelsen magisk!

Stor takk til dagens turguide, Halvor!

Septembersommer

Jeg ønsket meg en lang sommer, og det har jeg fått! Litt regn har det vært i blant, ikke litt heller forresten, men voldsomt mye i korte perioder. "Filmregn" kaller ei venninne det, og det er god beskrivelse! Det regner så kraftig at det spruter opp igjen.
Det er imidlertid ikke regnet jeg vil skrive om, men om en sommer som kom sent, men godt!

Dagene har vært fulle av sol, blåbær, kantarell, strandliv (så nå har jeg like godt investert i ny badedrakt), og turer i skog og hei. Middag på verandaen nesten hver eneste dag! Jada, det er jobb og "fullt liv i alle aktivitetene", men det er utrolig hva en får til nå sola skinner, og D-vitaminlagrene fylles opp! Jeg sitter ute så fort sjansen er der! Sola steker, og det eneste som minner meg på at det faktisk er HØSTFERIETID, og ikke sommer, er eplene som gjerne vil høstes.
Jeg er så takknemlig for en aldeles
deilig septembersommer, den gjorde så godt!

Så nå er jeg klar, klar til å ta i mot høstens gleder, med lune innekvelder, bål på peisen, gode bøker og lukten av nylaget eplesyltetøy!

Augustbarn

Jeg er et ekte augustbarn med bursdag 8.8. En flott dato, spør du meg... Men det er ikke bare den datoen jeg liker, hele måneden er herlig! Det er fremdels sommer, ofte er augustkveldene helt magiske når mørket faller på, og varmen smyger seg rundt kroppen. Lyngen, min favorittblomst, kler alle heiene rundt her, i år med en sterkere farge enn noen gang! Blåklokkene ringler fornøyde i veikantene. Hortensiaene i hagene rundt omkring tar helt av, og skogen er proppfull av bær. Fjellet er ofte fantastisk på denne tida, og sjøen er varm, i alle fall var den det på søndag! Årets utgave  av august har virkelig budt oss på mange opplevelser, både i naturen og ellers.
Det eneste jeg ikke liker med august, er at radioen hele tida skal mase om at "En sommer er over", og det allerede i slutten av juli. Hallo, det var jo i august at sommeren kom!
Selv om september sånn offisielt tilhører "årstid høst", så er det faktisk noe som heter "Indian summer", nemlig. Så jeg synger heller "Jag tror, jag tror på sommaren" litt til! God ettersommer!

En liten augustcollage til å varme seg på!

Stryketøy og gamle roser

Jeg liker linstoff veldig godt, det er så naturlig, så ekte! Følgelig  har  jeg linkjoler,  linduker, og haugevis av gamle,velbrukte linhåndklær og brikker, mange med monogram til og med. Jeg har dilla på å kjøpe gamle håndarbeid, spesielt linhåndklær fra den tida da alt slikt skulle navnes, sirlig og fint, hvitt på hvitt. Det er veldig koselig å legge et gammelt, fint håndkle på bordet som en duk, dekke ei varm langpannekake som skal leveres med hvit damask med monogram, eller bruke håndkleet som duk i en brødkurv- det ser lekkert ut! Vel og merke hvis det er strøket!
Generasjonene over meg kan kunsten å stryke. Mors duker, uansett om de er av den strieste lin, ser alltid helt perfekte ut. Jeg fatter ikke hvordan hun klarer det?
I går kveld hev jeg meg over strykebunken, der linbrikkene dominerte, med liv og (litt) lyst, utrustet med dampstrykejern og dynkeflaske, ingenting skulle overlates til tilfeldighetene. Ikke radio, ikke musikk, full konsentrasjon om den store utfordringen, små og store linduker og en tre meter håndvevet duk fra et marked i Estland. Strykejernet freste, og etter hvert kjente jeg trang til det samme, strykebrettet knirka vilt under presset, svetten silte, og jeg takket for den kalde sommerlufta som strømmet inn gjennom vinduet. Målet var  å komme på moderns nivå, men jeg må nok erkjenne det: Jeg strøk!
I dag har jeg kost meg med å pynte med fine, ganske strøkne brikker og duker. Når

rosevasene kommer oppå, er det ikke så lett å se feilskjærene fra i går, og hvilke roser! Er brikkene gamle, så er sannelig ikke rosene yngre. I vår hage blomstrer nemlig min mormors roser i store klaser. De lukter fantastisk enda mormor kalte dem for "dorosene". Det klangfulle navnet skyldtes vokseplassen i mormors hage. Rosene stortrivdes i nærheten av utedoen... En stikling fra den opprinnelige dorosa havnet  i sin tid hos mor, og for 25 år siden kom noen stiklinger på plass i vår hage, til stor glede for oss hver eneste sommer siden. Dorosene er nydelige, og så er de "rotekte", sier min svigerinne som kan dette med hage, så de er visst veldig flotte! Sammen med de omtalte brikkene blir de helt spesielle! Strøkent!

Smaken av sommer

Sommeren kan være så kald og sur den vil, bærene i skog og mark, og i hagen, de kommer trofast, litt seine i år, men de kommer, og byr på seg selv! I lia rett ovenfor oss bugner det av blåbær. Markjordbærsteder ligger en svipp og en liten sving unna, og ikke minst, bringebærene i hagen modnes, store, deilige bringebær som lyser rødt i alt det grønne!
Selv med gråvær og 14 grader i juli, får jeg sommerfølelse når søndagsdesserten kan plukkes inn

Og i over imorgen er det like mange igjen, minst, til stor glede for både to- og firbeinte.
Hunden vår ble nemlig godt opplært av den gamle
(hunden) til å finne bringebær, alle former for mat er viktig når man er en golden retriever, tydeligvis! I alle fall viste hun Stella veien og måten å plukke bær på, så jeg har som regel alltid følge når bringebærene skal høstes, og det er så koselig!

Ingenting slår bringebær med fløte, eller melk! Enkelt og utrolig godt. Det smaker sommer!