Augustbarn

Jeg er et ekte augustbarn med bursdag 8.8. En flott dato, spør du meg... Men det er ikke bare den datoen jeg liker, hele måneden er herlig! Det er fremdels sommer, ofte er augustkveldene helt magiske når mørket faller på, og varmen smyger seg rundt kroppen. Lyngen, min favorittblomst, kler alle heiene rundt her, i år med en sterkere farge enn noen gang! Blåklokkene ringler fornøyde i veikantene. Hortensiaene i hagene rundt omkring tar helt av, og skogen er proppfull av bær. Fjellet er ofte fantastisk på denne tida, og sjøen er varm, i alle fall var den det på søndag! Årets utgave  av august har virkelig budt oss på mange opplevelser, både i naturen og ellers.
Det eneste jeg ikke liker med august, er at radioen hele tida skal mase om at "En sommer er over", og det allerede i slutten av juli. Hallo, det var jo i august at sommeren kom!
Selv om september sånn offisielt tilhører "årstid høst", så er det faktisk noe som heter "Indian summer", nemlig. Så jeg synger heller "Jag tror, jag tror på sommaren" litt til! God ettersommer!

En liten augustcollage til å varme seg på!

Stryketøy og gamle roser

Jeg liker linstoff veldig godt, det er så naturlig, så ekte! Følgelig  har  jeg linkjoler,  linduker, og haugevis av gamle,velbrukte linhåndklær og brikker, mange med monogram til og med. Jeg har dilla på å kjøpe gamle håndarbeid, spesielt linhåndklær fra den tida da alt slikt skulle navnes, sirlig og fint, hvitt på hvitt. Det er veldig koselig å legge et gammelt, fint håndkle på bordet som en duk, dekke ei varm langpannekake som skal leveres med hvit damask med monogram, eller bruke håndkleet som duk i en brødkurv- det ser lekkert ut! Vel og merke hvis det er strøket!
Generasjonene over meg kan kunsten å stryke. Mors duker, uansett om de er av den strieste lin, ser alltid helt perfekte ut. Jeg fatter ikke hvordan hun klarer det?
I går kveld hev jeg meg over strykebunken, der linbrikkene dominerte, med liv og (litt) lyst, utrustet med dampstrykejern og dynkeflaske, ingenting skulle overlates til tilfeldighetene. Ikke radio, ikke musikk, full konsentrasjon om den store utfordringen, små og store linduker og en tre meter håndvevet duk fra et marked i Estland. Strykejernet freste, og etter hvert kjente jeg trang til det samme, strykebrettet knirka vilt under presset, svetten silte, og jeg takket for den kalde sommerlufta som strømmet inn gjennom vinduet. Målet var  å komme på moderns nivå, men jeg må nok erkjenne det: Jeg strøk!
I dag har jeg kost meg med å pynte med fine, ganske strøkne brikker og duker. Når

rosevasene kommer oppå, er det ikke så lett å se feilskjærene fra i går, og hvilke roser! Er brikkene gamle, så er sannelig ikke rosene yngre. I vår hage blomstrer nemlig min mormors roser i store klaser. De lukter fantastisk enda mormor kalte dem for "dorosene". Det klangfulle navnet skyldtes vokseplassen i mormors hage. Rosene stortrivdes i nærheten av utedoen... En stikling fra den opprinnelige dorosa havnet  i sin tid hos mor, og for 25 år siden kom noen stiklinger på plass i vår hage, til stor glede for oss hver eneste sommer siden. Dorosene er nydelige, og så er de "rotekte", sier min svigerinne som kan dette med hage, så de er visst veldig flotte! Sammen med de omtalte brikkene blir de helt spesielle! Strøkent!

Smaken av sommer

Sommeren kan være så kald og sur den vil, bærene i skog og mark, og i hagen, de kommer trofast, litt seine i år, men de kommer, og byr på seg selv! I lia rett ovenfor oss bugner det av blåbær. Markjordbærsteder ligger en svipp og en liten sving unna, og ikke minst, bringebærene i hagen modnes, store, deilige bringebær som lyser rødt i alt det grønne!
Selv med gråvær og 14 grader i juli, får jeg sommerfølelse når søndagsdesserten kan plukkes inn

Og i over imorgen er det like mange igjen, minst, til stor glede for både to- og firbeinte.
Hunden vår ble nemlig godt opplært av den gamle
(hunden) til å finne bringebær, alle former for mat er viktig når man er en golden retriever, tydeligvis! I alle fall viste hun Stella veien og måten å plukke bær på, så jeg har som regel alltid følge når bringebærene skal høstes, og det er så koselig!

Ingenting slår bringebær med fløte, eller melk! Enkelt og utrolig godt. Det smaker sommer!

Supertrendy

Vi har en gammel hage med mange blomstrende busker, store blomsterbed med stauder i mange varianter, litt tilfeldig plassert  der det var en ledig plass. Hagen er full av gjemmesteder for barn som leker gjemsel  (og brunsnegler, dessverre).Jeg har akkurat funnet ut at stilen kalles "cottage garden", og er veldig i skuddet på hagefronten, men bare hvis den er giftfri og på alle måter økologisk da, og det er den jo! Her brukes aldri gift, ikke en gang skvallerkålen blir utsatt for roundop, men vi spiser den ikke- skvallerkålen altså. Hadde vi vært helt supermoderne, så hadde vi brukt den og supper og salater til en hver tid... Vi bruker heller de urtene som har hørt til i norske kjøkkenhager siden munkene lærte oss hagebruk en gang på 1400-tallet; Løpstikke, spansk kjørvel, mynte, dill, salvie...

Men på ett område er vi helt der øverst på skalaen altså: Vi lar nemlig humla suse!! Bokstavelig talt! Vi har insekthotell i hagen, ikke bare ett, men mange, Det er rene Solkysten, det summer av liv fra tidlig morgen til lagt ut på natta, Lykkelige humler sjangler rundt med så mye pollen i barten at de knapt klarer å lette for å komme seg til neste blomst. Og det er mange humler, veldig mange! Vi er så fornøyde, for vi er med på å redde det biologiske mangfoldet, ja, ikke vi da, men humlene. Vi er visst aldeles uforvarende også med i regjeringens store prosjekt for å redde, ja nettopp, humlene. Humlene trenger blomstrende hager, fra tidlig vår til langt ut på høsten, og de simpelthen ELSKER løvetann! Supert! Hvis noen klager på all løvetannen hos oss, skal de få beskjed; Vi arbeider for regjeringen, tar vare på mangfoldet, og i den sammenheng er  løvetann og andre ugressplanter helt avgjørende for oss, og i alle fall for humlene (og biene)

Sommerhus

Jeg har et deilig sommerhus! På Sørlandet! Fjordutsikt! To minutters gange til nydelig badevann! Turløype som starter 50 meter bortenfor huset! En perle av en liten sørlandsby en ti minutters sykkeltur unna. Markjordbær og kaprifolium i hagen...

Nå fylles denne deilige plassen av glade feriegjester både på to og fire bein - hele tida; noen kommer, og noen drar, det er liv og røre! Noen er oppe klokka seks og nyter morgenkaffen bare noen timer etter at brettspillentusiastene har tuslet i seng, andre spiser frokost hele formiddagen fordi det er så koselig å sitte rundt kjøkkenbordet og prate og le og kjenne på feriefølelsen.
Noen tegner, og noen får endelig lest den boka de har tenkt på så lenge.

I sommerhuset tar vi det på feriemanér; vi lever enkelt, deler på matlaging og rydding, og tåler å snuble over tolv par sko og tre hunder som leker i den knøttlille gangen.

Vi finner oss i å stå i dusjkø når tre familier er samlet på én gang. Ingen ting er vanskelig i sommerhuset, vi bare gleder oss over ferie og det å være sammen! Og været tar vi som det kommer, sommerhuset har peis!

Og det beste av alt; jeg får bo her hele året!

Sommermorgen

Kommer du?!

La det være sagt med en gang; jeg er ikke den fødte morgenfugl. Når ferien kommer, og spesielt når sola smyger seg mellom gardinene på soverommet, så er  det likevel rett og slett nydelig å stå opp!
Ikke det at vi får anledning å dra oss heller, for familiens hund føler ALDRI trang til å sove frampå, ferie eller ikke. Mellom 07.00 og 07.30 MÅ hun ut, uansett, turen må ikke være lang, men ut må hun, og hun lar seg ikke avspise med vennlige klapp og søvnige kosestemmer.
Så da trasker vi av gårde da til full jubel.Fuglene har nemlig startet konserten for mange timer siden, og muntre toner følger oss hele veien. For en glede!

Morgensol i Selura 

 Vel hjemme er det tid for mat, ordet er magisk for vår golden retriever, hun kommer i fullt firsprang, uansett hva som måtte være på menyen.
Jeg er ikke så kravstor jeg heller, knekkebrød med ost og en kopp     kaffe, og morgenen er perfekt! Når kaffekoppen i tillegg kan nytes ute, ja, da er det godt å leve.Vi sitter der i verandatrappa,         hunden og jeg, og har det deilig. Hun er på sitt aller mest kjærlige, sannsynligvis for å få ei smule eller to, men koselig er det uansett. Morgenavisene er trofast følge og tar lang tid å lese, og det er helt greit, for jeg skal og må ingenting. Det kaller jeg sommerferie, selv om jeg har ulljakke på!                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                            !

                                                                               

Nytt bord!

I høst gikk en gammel drøm i oppfyllelse; jeg fant (og kjøpte) drømmebordet!
Et gammelt og slitt slagbord fra ca 1850- fullt av mårhull og annet levd liv, i mine øyne et aldeles praktfullt stykke møbel. Jeg  MÅTTE bare ha det.
Og absolutt alle pengene jeg betalte, går til barnehjems - og sykehusarbeid i Kenya, snakk om "vinn- vinn - situasjon". ..

Den skjønneste lille antikvitetsbutikk du kan tenke, ligger i det tidligere melkerommet på Gjedrem gård i Rogaland, ikke langt fra E- 39.
100% av inntektene til dette lille foretaket, går til
hjelpearbeid i Kenya.


























Og tar du turen til Gjedrem, blir du ønsket velkommen av verdens hjerteligste Maggie og hennes koselig mann, og du får en helt spesiell opplevelse av et  "antikkbesøk", handel eller ikke!
Jeg gleder meg til neste tur, det blir ikke lenge til! Har ikke plass til flere slagbord. men det er alltid en liten go'bit en kan få "klemt inn" når en elsker gamle ting!























Og vil du vite mer om butikken og Maggies prosjekter i Kenya, trykker du her: https://www.facebook.com/igjenogigjen.gjedrem