Lilla!

                                                                                                                                                               
I morgen skal jeg snakke om advent på skolen jeg jobber. Lilla lys er kjøpt inn, adventsstaken står
klar, og sviblene er på plass. Jeg gleder meg! Adventstida er tid for ettertanke og refleksjon; himmel og jord møtes i forventning og glede. Advent betyr jo nettopp ventetid- ventetid for Herrens komme! Den liturgiske fargen er lilla, fastens farge...
Nå blir det ikke så mye fasting for min del, men i mitt barndomshjem hadde vi ofte relativt enkle middager i denne tida, for så å kunne glede oss ekstra når julen kom med alle sine fester. Denne tradisjonen har jeg prøvd å ta vare på, med vekslende hell riktignok.Men uansett, det er godt å kunne sette seg ned, høre de gode, gamle julesangene på nytt igjen, smake på julebaksten (eller kose seg med kjøpte pepperkaker), tenne et lys og la freden senke seg over heimen! Ta fram stjerna i vinduet, sette julekrybba på plass der den har stått i alle år, litt medtatt etter å ha blitt lekt med i årevis (En sau  har forresten gått seg aldeles bort sammen med en hellig konge...)
Å fylle adventstida med gode tradisjoner og fellesskap, er rett og slett livgivende! Det å rydde rom til ettertanke og stillhet i vår kaotiske verden, er viktigere enn noen gang, tror jeg! Å ta vare på hverandre i familie, vennekrets og nabolag, er de beste julegaver vi kan gi!
Så mitt håp for den adventstida som kommer til oss nå, er at jeg, midt i alt som skal gjøres, kan være "lilla"; at advent virkelig blir ei tid med takknemlig ettertanke og gode pusterom, koselige "puslerier", lukt av stearin og grankvister !

Og at det blir ei heidundrane flott julemessa også i år!

.

Til far!

Hjemme hos oss sier barna "pappa" til far i huset, noe jeg tror de fleste barn gjør, uansett hvor voksne de blir! Men om de sier "pappa"aldri så mye, på nesten alle farsdagskort som er spart på, står det med høytidelige bokstaver i alle mulige former "TIL FAR!" Her er det tegnet, klippet og limt etter alle kunstens regler, og resultatene er alltid veldig personlige. Og far har opp igjennom fått mange- sammen med kakao og krem på (i) senga, et høydepunkt på alle dager som feires, kakaosøl til tross!

En hyggelig morgenstund med kakao (eller kaffe) kan man jo forresten unne seg selv om barna forlengst har blitt voksne og sender hilsener "til far" på SMS eller snapchat. Vi har fremdeles ei som elsker late morgenstunder og som deltar i fardagsfeiring med stor glede; vår golden retriever Stella. som kan ordet "far" veldig godt. I dag gikk hun stolt til "far" med gave i munnen, og halen lykkelig viftende, vel vitende om at i slike stunder vanker det nok en ekstra godbit fra, ja, nettopp "far" som er ualminnelig svak for vår firbeinte venn. Og gaven? En ny refleksvest. slik at han er klar for tur når som helst!

"Tur" er nemlig et annet ord som inngår i Stella vokabular, og kombinasjonen  "far og tur" er helt uslåelig! Far er nr.1! Når hun hører lyden av "fars bil", står hun i vindfanget med en tøffel eller sko i munnen, med halen som ei vindmølle i full storm, klar til å ta i mot ham før bilen er rygget på plass i innkjørselen. Kommandoen  "gå til far"  er helt unødvendig, hun er der allerede!

God farsdag!

I pose og sekk!

I august ønsket jeg meg laaang sensommer og nydelig høst, snakk om å få sine ønsker oppfylt!
Den ene dagen kommer vakrere enn den andre. Høstfargene varer og varer, og temperaturen er stadig like vennlig og mild. Jada, jeg vet at det har vært noen frostnetter, og at dagene stadig blir kortere, men at vinteren er rett rundt hjørnet, er vanskelig å forstå. Aldri før har vi hatt så mange middager ute i oktober, og aldri har sommerblomstene vart så lenge, tror jeg...Derfor må jeg dele en liten høstkollasj i dag, bare for gledens skyld, og så får vi ta vinteren når den kommer!

 PS! Det er knappe fire uker til advent! Nyt høsten så lenge!

Gjerne Jæren!

Jæren med sitt flate landskap, sin høye himmel, sine steingjerder og kuer, tok meg med storm, selv om det faktisk var ganske stille! Et fantastisk kulturlandskap som møter det voldsomme havet på den ene siden og fjell og "knudreheier" på den andre, betagende hvor du enn snur deg, åpner øyne og sinn.

Det blir så mye himmel over livet, og jeg har bare lyst til å være- være midt i alt det åpne, fargerike landskapet. Bli der og se og se...

Det stig av hav eit alveland
med Tind og Mo;
det kviler klårt mot himilrand
i kveldblå ro.

Eg såg det tidt som sveipt i eim
bak hvadis graa;
det er ein huld, ein heilag heim,
me ei kan nå.

Ho søv, den fine tinderad
i draume-bann;
men so ei stund ved soleglad
ho kjem i brand.

Når dagen sig som eld og blod
i blåe-myr,
det logar upp med glim og glod
og eventyr.

Det brenn i brè og skjelv og skin
med gullan-bragd,
og lufti glø'r i glans av vin,
sylv og smaragd.

Men av han døyr, den bleike brand,
som slokna glod,
og klårt som fyrr ligg alveland
i kveldblå ro.

Eg lengta tidt på trøytte veg
der ut til fred;
men landet fyrst kann syne seg,
når sol gjeng ned.

( Arne Garborg)

Vil du høre?! Trykk her: 
Helene Bøksle synger

T for Telemark og Tante Turid

Litt av Liagrenda med "feriegården vår" til venstre!

Å få komme til tante Turid i Telemark, har alltid vært stor stas, og tante Turid har tatt i mot oss, om vi har kommet enkeltvis eller i stappfulle biler. Det har alltid vært ei seng ledig (eller en madrass), rikelig med mat og "mykje mooroo!

Min første tur til Øyvann (sommeren 1958)

Vi har vært påsketurister, fjøsrøktere, og onnefolk, ridd på hester og hesjet høy, rent i de bratteste bakkene med innlagt nikkersspjæring og diverse kråkestup, hoppet i høyet og badet i elva til vi var ganske blå. Og plukket blåbær og tyttebær i bøtter og spann. Uansett årstid var det helt topp å få komme til "Lia"! Det var ganske så eksotisk! Det var feriestedet over alle feriesteder for hele slekta.
Og tante Turid og onkel Elling med hele ungeflokken tok i mot, midt i et travelt bondeliv, alltid med store smil og åpne armer!





Nå er tante og onkel "godt voksne", og vi som spratt rundt, er blitt middelaldrende og vel så det, men "sprette" gjør vi forsatt, og tante Turid og onkel Elling har på ingen måte lagt inn årene, de holder koken, like gjestfrie som alltid! Og i helga arrangerte min spreke tante lefsekurs for oss kusiner. Hvilken lykke, det finnes nemlig ingen bedre lefser enn "tanteTurid -lefsene", de som forsvant fra fatet nesten før hun rakk  si "vær så go'" (Slik er det fremdeles, forresten)
Men før vi kom i gang, måtte vi jo samles på gården, til festmiddag, med tantes lapskaus og hjemmebakte flatbrød. Latteren satt løst, og mimringen nådde store høyder...

Morgenstund har gull (for ikke å si tyttebær) i munn!

Lørdagen skulle være den store lefsedagen! Klokka åtte (!) stod vi klare med forklær og kjevler,
tante kursholder var allerede i full sving! Oppskriften stod sirlig skrevet på tavla i grendehuset
(det gamle skolehuset), Alt var på line, her var det bare å sette i gang, og med en så dyktig og tålmodig lærerinne, var det utrolig hva seks muntre kusiner etter hvert fikk til! Det var så spennende og moro å lære lefsebakerkunsten. Vi skjønte jo fort at vi ikke ble utlærte på en dag, med nå var vi alle fall i gang! (Vi ønsker oss takke til jul, alle sammen!)
Men først må vi TAKKE tante Turid for ei fantastisk helg! Er så glad for at jeg fikk oppleve dette, det var så festlig! (Som svigermor på 91 ville ha sagt det) Og så var det så hjemslig, vi kjente på at litt av oss alltid vil høre til på Lia hos tante Turid, onkel Elling og våre kusiner og fettere!                        
Godt de har så koselige hytter til låns!

Lykkelia

Gjestfriheten følger generasjonene på Lia!
Stor takk også til navnesøster og kusine Karin!



Til slutt må "lesfedagen" dokumenteres fra A til Å, fra vi laget deigen (eller hva det nå heter), via steiking og smøring, til kløpping-eting, det siste var noe for kusinene!!(Så vi "kløpte" gode kanter)

Kristiansand fra en ny vinkel

Kristiansand er en flott by, det tror jeg de fleste nordmenn og mange andre, mener. Hvem har ikke ruslet i Markens, spist deilig fiskesuppe på Fiskebrygga, frydet seg over Sabeltanns sprell og alle dyrene i Dyreparken, badet på ei nydelig strand eller blitt trøtt i beina på Sørlandssenteret?!
Helt fra jeg som småjente var på ferie i byen, og oppdaget Kvadraturen, har jeg vært betatt, og etter gårsdagens tur til Byen som de sier på disse kanter, er ikke beundringen mindre.
En liten spasertur fra "Lund sentrum" ligger Gimle gård, eller Sørlandets naturhistoriske museum, med en tilhørende praktfull botanisk hage. Jeg har så vidt gått forbi der en gang, uten helt å fatte hva jeg har gått glipp av. I går gikk jeg inn, og du verden, jeg kunne bare blitt der mellom duftende roser, klosterurter, georginerader,modne druer og klukkende bekker. Noe så nydelig og interessant!

Jeg kom meg verken inn på Kunstmuseet som også er en del av anlegget, eller fikk sett inne i det flotte naturhistoriske museet, for når høstsola steker, og en til og med kan sitte ute med en kopp kaffe i slike omgivelser, ja, da har jeg alt jeg trenger for en dag! (Og så er det jo fint å ha noe til gode også!) Jeg bare fatter ikke hvorfor jeg ikke har vært der før?!

Dagen ble for øvrig toppet med en fantastisk tur til fjellknausen "Den omvendte båt" der vi fikk hele Kristiansand for våre føtter. Vi fikk sett byen i et helt nytt perspektiv, bokstavelig talt. Det var rett og slett spektakulært, og kveldslyset gjorde opplevelsen magisk!

Stor takk til dagens turguide, Halvor!

Septembersommer

Jeg ønsket meg en lang sommer, og det har jeg fått! Litt regn har det vært i blant, ikke litt heller forresten, men voldsomt mye i korte perioder. "Filmregn" kaller ei venninne det, og det er god beskrivelse! Det regner så kraftig at det spruter opp igjen.
Det er imidlertid ikke regnet jeg vil skrive om, men om en sommer som kom sent, men godt!

Dagene har vært fulle av sol, blåbær, kantarell, strandliv (så nå har jeg like godt investert i ny badedrakt), og turer i skog og hei. Middag på verandaen nesten hver eneste dag! Jada, det er jobb og "fullt liv i alle aktivitetene", men det er utrolig hva en får til nå sola skinner, og D-vitaminlagrene fylles opp! Jeg sitter ute så fort sjansen er der! Sola steker, og det eneste som minner meg på at det faktisk er HØSTFERIETID, og ikke sommer, er eplene som gjerne vil høstes.
Jeg er så takknemlig for en aldeles
deilig septembersommer, den gjorde så godt!

Så nå er jeg klar, klar til å ta i mot høstens gleder, med lune innekvelder, bål på peisen, gode bøker og lukten av nylaget eplesyltetøy!