Når sola skinner inn gjennom vinduene på jobben og varmer slik at fluene våkner, da våkner også vårlengselen min: "Vi tar middagen i heia", melder jeg til min kjære, og som tenkt, så gjort!
Nå er ettermiddagene så lange og lyse, at en kan rekke å få med seg noen solstråler etter arbeidstid også, og langt trenger en jo ikke å gå.
|
Gammel , jeg??
|
Vi fikk med oss våre firbeinte og kom oss helt til "Aleksanders plass", en bragd for "Sari" som nå nærmer seg 13 hundeår og preges av det... Men opp kom hun - med noen forsiktige dytt i enden, og ned måtte hun har litt "bremsehjelp". På toppen sprang hun rundt i ren glede over å være i yndlingsterrenget sitt. Hun var så lykkelig at en stakkars hundeeier ble ganske rørt! Og den unge hunden syntes det var helt storartet å se venninna i kjempeslag.
"Stella" danset rundt og syntes livet var herlig, og så luktet det jo til og med varme karbonader i skogen, 150 gram ren lykke...!! (Synd "mor " aldri vil dele, da er det bedre med "far"...)
- kaffen, den kan han ha for seg sjøl!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar