Duft

                                                                                                                                                                   

Smaken av et godt eple i barndommen, lukten av nybakt brød da vi om hjem fra skolen... -Sanseinntrykk som sitter  bedre enn vi aner. Plutselig kan duften av eplesyltetøy som koker, eller fårikålgryta som putrer på komfyren, sette i gang et helt apparat av sanser. 

Vi får vann i munnen, kjenner en behagelig varme bre seg, senker skuldrene,  tenker på hyggelige opplevelser, familie og fellesskap.

I dag var det lukten, 

for ikke å si duften, 

av noe så prosaisk som nyvasket sengetøy som hadde tørket ute på snora, som satte tankene i sving: Tanker på sommer og sol, 

(hvilket det vitterlig var i dag også selv om kalenderen sier september), idyll og av alle ting fred. 

Noe så vidunderlig alminnelig og fredelig som å henge ut ei vask og hente den duftende inn igjen.

Til vanlig synes jeg klesvask er kjedelig, det foregår hele tida, en ser liksom aldri noen ende, men akkurat i dag altså, da nøt jeg det, du verden!(?) Kanskje var det den litt uventede varmen, jordbærplantene som har bestemt seg for å tro på sommeren en gang til i år og (snart) serverer nye bær, som gjorde utslaget? 

Tror ikke det, tror det sitter som  en refleks i ryggmargen av sommer og barndom, av noe godt, av "hjemme"! 

Her er noen flere "hjemmefølelser":

Walking backwards back home

Å feire livet

I løpet av to uker har vi feiret en åttiåring og en nittiåring, to svært oppegående damer
som ønsket å dele bursdagene og livet sammen med familie
og venner. "Vi treffes jo snart bare i begravelser", sa den ene, " jeg har lyst til å være sammen med slekta i en glad sammenheng!"
Og glede ble det,
både for jubilantene,
og alle om var med. Mange gode minner å ta med videre og å glede seg over, om veien videre blir kort eller lang.
Vi vet (heldigvis) ikke mye om dagene som ligger foran, men det vi kan være helt sikre på,
er at de kommer én om gangen, øyeblikk for øyeblikk.











"Livets fester" kaller en venninne av meg merkedagene i livsløpet.
Livets fester må vi feire, det være seg en helt vanlig bursdag, et rundt tall, eller et bryllup.
En feiring, liten eller stor, blir en merkestein å se tilbake på, å glede seg over. Gode øyeblikk å ta med videre på livsveien. Bursdagsfester som vi har hatt nå, og andre "livets fester" virker også som lim i slekter og vennegrupper. Vi møtes, og familie - og vennebånd forsterkes: Vi får nye opplevelser vi kan dele, vi blir "oppdaterte", og ikke minst, vi kjenner på tilhørigheten. Vi er heldige som har et nettverk av familie og venner! Det er slett ingen selvfølge og mye å takke for!

Og så er det vidunderlig vakkert å se år én nittiåring reiser seg for en annen 90- åring og holder tale om et vennskap som har vart så lenge de kan huske (og disse damene husker godt), om vennskap på tross av avstand i mange år (man skrev da vitterlig brev) , og om at nå når beina (for den ene) er litt skrale, kan man prate i telefonen, gjerne én time hver dag! Herlige, positive damer som ikke fokuserer på begrensningene, men mulighetene. Som fremdeles ser framover, samtidig som de tar vare på øyeblikkene.
Så herlig å se når en søskenflokk på åtte (mellom 83 og 66 år) tar hverandre i hendene og danser rundt i festlokalet mens de synger og ler, og barnebarna fryder seg over mormor og hennes muntre søsken.

Visst har det vært dager med sorg og smerte, visst har det vært tøffe tak! Men det er så godt å kunne slippe taket i det trivielle og bare være sammen, glede seg over øyeblikket her og nå. Takke for dagen og ta i mot med alle sanser, for så å kunne gå videre, kanskje med litt lettere steg, med glede i hjertet over, tross alt, å kunne feire livet!

Jubilantene våre for noen år siden...

Takk for en ny dag!

Takk
for at jeg
enda en dag
våkner til lyset,
lyset som spirer i øst.

Langsomt springer dagen ut
med solgyldne muligheter.
ligger åpen og bar,
venter på min berøring.

Gi at jeg
inntar dagen
ydmykt, klokt
med åpne dører.

Gi meg å favne lyset,
lyset i mitt eget liv,
så jeg kan tenne lys
i mine medmenneskers øyne.
( Ragnhild Bakke Waale)

Må Han gi dere lys til hjertets øyne ( Ef.1, 18)
.

Millionær?!

Nei, ta det med ro, jeg har IKKE vunnet i Lotto eller noe annet spill, (eller arvet en ukjent onkel i Amerika), men jeg FØLER meg så rik!

Huset er fullt av folk (og hunder) hele tida. Det synges og spilles. Latteren runger titt og ofte.
Det er tid til å lese bøker. Sitte og ha lange samtaler ved frokosten (som inntas i mange etapper).

Hagen bugner av bær. Epletreet bøyer seg frukttungt til bakken allerede. Sola skinner, og matbudsjettet sprenger alle grenser.

Vi har en fantastisk natur rett utenfor stuedøra, småbysjarm i massevis, deilig badevann og krystallklar sjø, og vil vi ha litt luft under vingene, er mulighetene der.
Jeg kan ikke ha det bedre. Kjenner på "millionærfølelsen", eller bedre sagt; stor takknemlighet!!

Avisene som jeg nyter å lese i stillhet hver morgen, forteller om krig, flukt, smerte, menneskelig nød så uforståelig for de fleste av oss her nord at vi ikke klarer å ta den inn over oss her i
sommerlandet. Som vi helst vil ha for oss selv?
Det er lett å skyve elendigheten ned i papirkurven etter endt lesing, og la den bli der! Helt til jeg går forbi en kopp og et slitent ansikt på gata, eller ser en ny busslast med asylsøkere med spente, alvorlige ansikter ankomme vår lille by. Hva gjør jeg med "millionærfølelsen" da?

Tja... Jeg kan jo være en venn for noen av våre nye landsmenn, jeg kan kjøpe et gatemagasin og si noe hyggelig samtidig, jeg kan gi tiggeren et smil i tillegg til noen penger (eller litt mat). Jeg kan delta i Amnesty's underskriftskampanjer. Jeg kan sende min støtte til Kirkes Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Leger uten grenser eller andre organisasjoner.
En dråpe i havet? Javel, men består ikke havet av uendelig mange dråper??

Eller for å si det med min kjære mor: "Det kommer ingen ting i en lukket hånd"


"Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere gjøre mot dem!"
                                                                                      (Matteus 7,12)

Rusletur med farmor

Farmors by er så definitivt Kristiansand! Der er hun født, og der vil hun bli så lenge hun lever!
Og det er en flott by, det er sikkert!
I dag har vi nytt utsikten fra toppen av Odderøya og utover Skagerak.
Vi har ruslet langs med sjøen, forbi sandkunstnere i Nupenparken, vi har pratet med to- og ikke minst firbeinte(sånn er det når en har med seg hund), og vi har beundret byens eksotiske beplantning. Her er vi virkelig på palmekysten. "Er det ikke fantastisk hva de får til her, parkvesenet, altså", sier farmor med stolthet i stemmen.

Vi tar oss en pust i bakken på en benk ved strandpromenaden mens vi nyter mild sommerluft og hører palmene suse utenfor den flotte svømmehallen, det er nydelig. Bak oss har vi ei eng av røde valmuer, foran oss en skog av master, og en liten andefamilie står for underholdningen i havnebassenget. En annen familie laster matkurver og redningsvester ombord og stevner snart utover sjøen på koselig søndagstur. "E' de' ikke sjønt?!" Sier farmor. Vi er så enige, så enige, og når vi kan avslutte turen vår med en herlig makrellmiddag på Fiskebrygga, ja, da kan vel ikke turen bli bedre?!

Ta toget, ta toget, ta toget!

Historiske vogner, smalt spor, lokomotiv som spyr damp, brune pappbilletter, tog som fløyter, hele tida akkompagnert av ta, tateta ta, ta tateta ta..

.
Nei, vi er ikke med i en filminnspilling, eller ser film fra 70 år tilbake i tid.
VI KJØRER TOG! Vi har gått om bord i toget på Grovane stasjon i Vennesla.
For den finnes, staselig og fin, slik en gammel jernbanestasjon bør være. Ærverdig er vel rette ordet. Her er alt intakt, så vel interiør som eksteriør, en skikkelig godtepose for en gammel romantiker (toginteressert eller ikke).
Duften av nystekte vafler legger heller ingen  demper på stemningen.





















Vi er slett ikke alene om å entre Setesdalsbanen denne søndags formiddagen.Små og store, unge og gamle, fastboende og turister, vi fryder oss når konduktøren blåser i fløyta, og toget går, eller skal vi si rusler, av gårde! En liten halvtime senere er vi ved veis ende før vi skal "toge" tilbake samme veien.

På Røyknes er det tid til å fylle på med alt fra hamburgere til kaffe servert av entusiastiske togvenner. Lokomotivet trenger også påfyll; vann, mye vann, og her er det et gammelt vanntårn som sørger for det. En attraksjon det også!

En koselig tur som passer alle, fra de yngste til de eldste! Turen tar til sammen en halvannen til to-timers tid, - i alle fall hvis du legger inn en vaffelpause på Grovane. Så hvorfor ikke ta Setesdalsbanen i sommer?! Anbefales på det varmeste!

Tusen takk til konduktør Aksel som "dro" oss med på en morsom og annerledes togtur! Det blir ikke siste gangen vi kjører Setesdalsbanen!

Og som de sier det på disse kanter:
"Husk å skifte på Grovane"!

Å Hidra!

Jeg må bare få sagt det; trenger du å senke skuldrene, puste rolig og "bare være"?! Reis til Hidra!

Gå tur, sitt og se utover havet, fisk, bad, spis kringle og "mys litt" på Fruenes hus, gå til Hågåsen eller Langelandsvarden, sitt på en knaus på Hummerås og se utover havet... Det er SÅ fint!!

Et lite pinsetips: Pakk en liten matkurv og dra på landtur, det er koselig altså!

Lopper opp og i mente!

Mai ble for min del startet med en hyggelig tur til "barndommens rike", nemlig Østfold. Der var det som alltid ille koschlig og mye handtering (med trykk på første stavelse). Visst skulle vi på maledugnad på barndomshjemmet- og dugnad ble det- , men du, så mye annet jeg rakk også! Ikke minst kjempeloppis på Stenbekk misjonssenter, masse folk, et hav av lopper og god stemning. Er du interessert i loppemarked og auksjoner, er dette virkelig plassen! Jæ bælkoste mæ!

Stenbekkglimt

Og så oppdaget jeg "Garasjesalgets dag": Tre kommuner hadde gått sammen om en slik dag der folk som ville selge noe, utenfor huset sitt, eller i en bakgård, kunne melde seg på med adresse til ei internettside,slik at alle de kjøpelystne kunne finne fram. Så artig! Mitt lille gjenbruks- og loppehjerte slo jo kollbøtte i ren fryd! Jeg måtte bare rundt å se, og det var moro altså! Traff veldig mange hyggelige mennesker, spiste deilige vafler, og så hager og gårdsrom jeg ellers aldri ville ha funnet. Litt handel ble det også, men aller mest en koselig tur med godt turselskap, matkurv og nok av tid!
(Og selvfølgelig ble det litt ektæ østfoldpreking- og humor på kjøpet)

All honnør til Sarpsborg , Fredrikstad og Hvaler kommune for et flott tiltak!- Et eksempel til etterfølgelse!

Utenfor denne koselig gårdsbutikken som jeg
 oppdaget på min ferd (På Borgenhaugen i Sarpsborg kommune), var det også garasjesalg!

       

Dagens kupp!