Glasur

Store snømengder ble i romjula forvandlet til veldig mye vann på våre kanter, og nå er snøen redusert til noen skitne hauger hist og pist.
Men vinteren har ikke sluppet taket av den grunn...
Januarkulda "har glassert" oss inne i et solid lag av is og rim, og det er betagende vakkert, spesielt når den bleke vintersola slipper til! Og dagene HAR blitt merkbart lysere, våren er i emning!!
Under et lokk av is, kunne jeg høre en munter bekk på full fart mot sjøen. I hagen har snøklokker og perleblomster tvunget seg opp gjennom isen. Små grønne spirer står trossig der, og minner meg om dette ordet fra Jesaia:
NÅ SKAPER JEG NOE NYTT. DET SPIRER ALLEREDE FRAM, MERKER DERE DET IKKE?  




Det engelske ordet for glasur er "frosting", et dekkende uttrykk!



Og apropos glasur: 

Vi hadde en ualminnelig lekker og flott nyttårskake laget av ei god venninne. Kaka var delikat pyntet med marsipan og knuste pistasjnøtter og er sånn sett verd et blogginnlegg alene, men siden dette nå handler om glasur, så skal jeg i denne omgang holde meg til marsipanlokket... 

En bit av kaka (1/5 kanskje) stod igjen et par dager etterpå, trygt forvart i et kjølig rom i kjelleren.Trodde vi. Helt til noen kom på at de hadde hørt Stella (Golden på 2,5 år) på vei ned i kjelleren "for ei stund siden"! Kaka!! Vi styrtet ned til "kakerommet". 
Der fant vi en mett (og veldig skamfull) hund som hadde 
begynt på toppen. Marsipanen var helt vekk, likeså krem og hjemmelaget sjokoladeblonde. Lagene med vanilje-krem, bringebærmousse og sukkerbrød var borte. Stella var helt klar for 
sjokolademousseen da vi kom.Snakker om å starte året på toppen, for ikke å si "med glasuren"...

På'n igjen...

Julepynten er omhyggelig pakket vekk, uke 2 tar straks helg, og det meste er "back to normal".
Er det ikke deilig å komme tilbake i den vanlig rytmen?! Mange synes det, og ikke til forkleinelse for dem, eller den daglige rytmen- jeg er også glad i hverdager- , men "den uvanlige rytmen" er min greie!!
Laange frokoster som bare fortsetter direkte inni lunsjen, gode samtaler rundt spisebordet med halve slekta og gode venner, film etter film på samme kveld (les: natt), lese interiørblader og andre tidsskrift fra perm til perm, og spise godteri uten antydning til dårlig samvittighet..., vasse i snø uten å måtte  måke, bare leke, kjenne at en lever!! Det er en herlig rytme etter min mening!

Og leke skal jeg forsette med! "Den som leker blir aldri gammel", sa noen på radioen i dag, noe
Sari, vår golden på snart fjorten, er et levende bevis på. "Vi vil leve lenge vi, men gamle vil vi aldri bli", synger Halvdan Sivertsen. Sari og undertegnede er helt enige.

Livet på bloggen er forhåpentlig også tilbake i vanlig rytme, takket være min superflinke svigerdatter :)
Så nå blir det hverdagsliv fra "loppedama", og forhåpentlig litt inspirasjon til "slow living" á la julerytmen til både deg og meg!

Litt mindre av skallet,
litt mer av kjernen.
Litt mindre av lupen,
litt mer av stjernen .
(Fra Program for et nytt år av Andreas Borch Sandsdalen)                                                                  

Julemesse på facebook

I dag er det julemesse, og jeg gleder meg veldig! Vi har strikket og sydd, pusset opp (og ned),
funnet noen helt spesielle antikviteter. "Kakebordet" bugner, du kan ta hele julebaksten hos oss,
kjøpe alle julegodtene også for den saks skyld, alt skikkelig hjemmelaget! Her er ikke noen "juks"...

Vil du se bilder av go'sakene, må du gå på facebook og søke på  Flekkefjord Frikirke, julemesse, .
Jeg har dessverre problemer med bildeopplasting her på bloggen akkurat nå.
Ha en fin dag! Bruk den gjerne på messa vår!
Klem :)

Det gode liv i garasjen

I dag har jeg dratt halve skogen inn i garasjen. Det er tid for kranser og annen "grønn pynt".
Advent er rett rundt svingen, og på torsdag er det Julemessas årlige "grøntkurs".
Det blir fullt hus og forhåpentligvis stormende jubel... så det må forberedes godt!!

I garasjen er det stille, bare regnet på utsiden lager lyd, og to pinnegnagere (les hunder) som har det veldig festlig når "Mor" drar huset fullt av kvist og kvast. Godt selskap på en formiddag.

To venninner tar også
utfordringen og stiller
i ull og regntøy og synes
det er koselig med
kaffeslabberas og "forkurs"
nesten i det fri. Et godt liv
en våt tirsdag i november.

Utrolig så hyggelig en garasje kan være bare en får kjørt ut bilen...

Ren glede!!

Sola steker i ryggen.
I veikanten titter
ei lita blåklokke fram.
I hagen står store prestekrager
og soler seg.
Jeg drikker kaffe
på verandaen...
Det er ikke en drøm,
nei, det er helt sant
- selv om det står
12. november på kalenderen.

Grusgangen inn
til huset er full
av blader som
skinner som gull...
Jeg tenker på den
gamle filmen
"You' ve got mail"
Der er det mye
vakker høststemning
i tillegg til all romantikken.

Gårsdagen er historie,
morgendagen er fremtiden,
dagen i dag er livet!

Har du lyst til
å være
litt romantisk
og ha en koselig høstkveld,
anbefales den,
sammen med pledd, tente lys,  kaffe eller varm sjokolade.
Kjempekoselig på
en allerede strålende mandag!

Kjenn hvor deilig
høsten kan være.

Mandariner og bjørnebær

Det er november, USA har gjenvalgt sin president, naboene har begynt
å snakke om den felles julebakinga, og vi må nok bare innse det,
det Er snart jul!!
I butikkene har det vært jul lenge, uten at det affiserer meg noe særlig.
Jeg går rett forbi både adventskalendere, julebrus og nissesjokolade, lett!

Men nå har klementinene kommet, og jeg bare slipper taket, fristes over evne,
og når klementinene (eller er det mandariner?!) finner sin naturlige plass i
ei krukke på kjøkkenbordet, da kan jeg like godt ta julebaksten med en gang,
total kapitulasjon, altså...

Samtidig vil jeg ikke gi slipp på høsten ennå!
Det er deilige ni plussgrader ute, stille og fint.
Fremdeles er det nydelige, gule blader på
ei lønn jeg passerer på mine "hundeturer".
Og gjett hva jeg fant i hagen i dag? Bjørnebær!!
Vi har det fint her på de sørlige breddegrader :)

God november!!

Novemberkos

I november det ofte fint vær ute til å være inne i...

I dag var det faktisk fint vær til å være UTE i også.

Derfor satt vi i gang med den store "løvrakinga", 

alle familiens hjemmeværende medlemmer på to 

og fire bein. 

De firbeinte var nok mer interessert i kvistene

vi samlet og sørget for å spre dem litt rundt, 

og selv å  forsvinne bak busker og trær når "mor" og

"bror" (og for ikke å snakke om "far") hadde nok med alt 

løvet. Det var nemlig ikke så rent lite... 

Mange svære trær = mye løv. Nå er det jo en diskusjon 

om nytteverdien av løvrakingen, men sånn rent estetisk blir 

det i alle fall bra :) - og det gjorde godt med mosjon i 

frisk luft, og glovarm kaffe med sjokolade i, 

også den UTE selvfølgelig!!

Enkel servering, men absolutt ei kaffestund vi kommer til å huske!
Varm drikke, pledd og levende lys.
Anbefales!