EN LITEN LOPPESKATT

I går var det min tur til å være "loppedame" og selge lopper på Loppebutikken (i Flekkefjord).
Det er alltid morsomt! Det er hyggelig med alle som kommer og kikker og handler, og så er det så spennende med alle pappkasser, bæreposer og møbler som kommer inn, og som vi pakker ut på fredagen (og lørdagen)!
Det er er nesten som julaften hver gang, når en har "lopper i blodet" og sans for gamle ting.
Det er derfor en utfordring å være "på jobb", fordi en oppdager stadig så mye fint som sikkert kunne ha passet i heimen...

Denne gangen klarte jeg å holde meg i skinnet, nesten... Det jeg kjøpte var så lite, at jeg skal greie å finne en plass. Inspirert av våren og et godt kjøp, kom jeg nemlig hjem med disse:

Keramikkblomster!!

Sannsynligvis  norske og sikkert fra 50- tallet,
- egentlig ganske
uviktig -,
for jeg synes de er fine,
og vil gjøre seg som telysetaker eller "teposeholdere".

Noen ganger blir jeg litt forbauset over meg selv, og hva jeg synes er nydelig! Kan det ha noe med at smaken forandrer seg, og at en blir mer nostalgisk etter hvert som årene går??
Plutselig blir en kaffekopp helt vidunderlig fordi den minner meg om farmor, eller et fat som jeg egentlig synes er altfor "snirklete", blir fint fordi mormor hadde et liknende!

- Eller altså små keramikkblomster som jeg ganske sikkert for kort tid siden hadde avskrevet som "dill"...



Andre som har det sånn?!

Håndarbeidstime i det gamle skolehuset.

30.april stod døra til skolehuset på Ersdal hjertelig åpen og ønsket en hel liten jenteklasse velkommen til "en skoledag" av den mer uvanlige sorten!
To moderne fruer (ingen  myndige frøkner at skue), to ildsjeler i bevaring av denne lille kulturskatten, tok i mot oss med bl.a. sviskegrøt og melk på gamle flasker, deilig og morsomt!!


- Og for en kveld:
Vi frydet oss over skolehuset som var tatt godt vare på, med mye av sitt sjarmerende, autentiske inventar på plass, og med gammel historie i veggene, og ikke minst stemningen i et slikt hus der generasjoner har pugget salmevers og strevet med regnestykker med tungespissen i munnvika, overvåket av en lærers strenge (?) blikk. Vi ble så
andektige at vi stilte oss opp og sang "Fager kveldssol smiler" før vi gikk hjem...
Det var for øvrig ingen strenge blikk denne koselige kvelden i skolestua, det var tvert imot latter og skjemt som lød gjennom døra og langt bortover grusveien...

Vi kunne jo ikke være på skolehuset uten å lære noe, og det var håndarbeid på timeplanen:
Vi skulle lage kort, noen fikk sikkert "særdeles" både for flid og resultat, mens andre av oss nok kom ut med et "måtelig" resultat, heldigvis hadde dagens "frøken" lagt igjen karakterprotokollen hjemme...






    Koselig var det uansett, og de søteste kortene
    stod kveldens yngste deltaker for!

Når en hvitveispike gifter seg...

Jeg har vært så heldig å få være med å pynte til bryllup i helga, og hvitveisen og den rene hvite fargen, sammen med det vårlige, friske grønne stod i fokus. I et nydelig vårvær sa brudeparet "ja" i vakre Vennesla kirke,  og selvfølgelig var den pyntet til fest i hvitt og grønt!!

Blomstene ellers var også veldig vårlige, med ranunkler, syriner(!!), perleblomster og fresia, og selvfølgelig "brudeslør", - er det bryllup, så er det bryllup!

Ut over bordet spredte vi gammelt sølv og små telysestaker fra Ib Laursen, som sammen med ærverdige kandelabere, laget en vakker ramme om et nydelig par på en minneverdig dag, for dem, og alle oss som fikk være gjester!

Bruden hadde laget nydelige små gave-esker til alle gjestene, og i dem hadde hun lagt de søteste m&m en kunne tenke seg, med brudeparets navn, bryllupsdato og ringer trykket på hver eneste, - spesialbestilt fra USA!!
- Og godt smakte de, vi har heldigvis noen igjen, så vi kan ha feststemningen med oss lenge!

Jeg ønsker brudeparet et godt og langt liv sammen og tar med de vakre ordene av Tove Houck
(lest av brudens mor i bryllupet):

                                                  Når dere lever sammen        

                                                      elsk hverandre

                                                      og vær romslige

                                                      så dere tåler 

                                                      hverandres sannhet

                                                      vær store

                                                      så dere hviler i 

                                                      hverandres tilgivelse

                                                      vær milde

                                                      så dere lindrer 

                                                      hverandres sårbarhet

                                                      vær ydmyke

                                                      så dere høyner 

                                                      hverandres tro

                                                     vær åpne

                                                     så dere kjenner

                                                     hverandres stemninger

                                                     vær grenseløse

                                                     i undringen

                                                     over livet

                                                     trygge 

                                                     i Fadervårets 

                                                     styrke

                                                     og kjærlighetens varme 

                                                     strør stjerner

                                                     av overbærenhet

                                                     over alt

                                                     dere ikke får til

En ide i farten...

Det er gøy å pynte til fest, og akkurat nå er det bryllupspynting som gjelder.

I den forbindelse trengte jeg noen "stettfat", gjerne med litt "gammelt preg", og det var da jeg fikk en ide som selvfølgelig måtte prøves ut:
Man tager en gammel blank lysestake, litt "lærertyggis" og en glass- skål, og vips; så får man et gammelt fat på stett. "Tyggisen" fungerer supert som bindemiddel, vær allikevel obs på at dette er et "midlertidig fat", så løft derfor i  stetten (lysestaken)

Så vil du lage noe som går fort og blir fint?!  Ta en tur på"loppis",-der er det ofte mye å velge i når det kommer til gamle lysestaker og glassskåler... 
Kjøp "tack it"
og lag dine egne "antikke stettfat"!!
(Som kan demonteres når du er blitt lei...)

Smaken på det søte liv....

Så har det skjedd igjen; den lille søtnosa vår fant sjokoladeskåla, så nå er den tom...
Stella er  godt fornøyd - og mett(?!) - etter å ha fortært en halv eske med melkesjokoladehjerter.
Hun har en elegant måte å forsyne seg på. Det er umulig å se at hun har vært på ferde, helt til noen registrerer at  "hallo? Er den skåla tom??"
Det kan selvfølgelig være andre som har kost seg, men det er ingen her som spiser sjokolade i smug! Bare Stella... Hun gjør da heller ikke slike stunt når noen er hjemme, da er hun alltid HELT uskyldig. Hun tror forresten ingen ting på at hunder ikke tåler sjokolade, det er bare tull... ??

Og som om sjokoladestuntet ikke var nok, så falt hun tilbake til gamle synder og spiste litt av "fars" relativt nye tøfler også, ikke sjokolade akkurat, men er det ikke  noe godteri som heter "Sure tær?" Det smakte visst i alle fall!!

- Og vi får fortsette å plassere sjokoladen i
   skapet og tøflene på hattehylla!

HVITVEIS!!

Hvitveis er noe av det aller fineste jeg vet, og når våren kler hver eneste li og alle kratt med disse skjønne små blomstene, går jeg nesten amok! Jeg fyller huset med dem - selv om de ikke står så lenge inne... Det er bare å springe rett uten for huset for å finne flere!!
Det bugner!!

I dag ble jeg så inspirert at jeg bare MÅTTE  male dem, og jeg fikk så lyst til å arbeide i virkelig stort format, så "bildet " ble sju (!!) meter, og stuegulvet måtte fungere som staffeli!


Jeg hadde dessuten en ivrig medhjelper i "Stella", hun studerte veldig på hvorfor den pinnen skulle opp i vannet hele tiden, det fant hun ikke ut, så hun smakte på vannet i stedet, det var visst ikke noe særlig, det heller...

Bildet var hun derimot strålende fornøyd med:
Det kunne både soves og lekes på, det er jo det hun pleier å gjøre i hvitveisliene. (Godt hun ikke begynte å rulle seg, da er jeg redd hvitveisen hadde tapt glansen fort!)

Et laaangt bilde....

Mormors "museum"

Min mor har loppedilla og er samler til fingerspissene. Hun sporer opp de fleste loppemarked og har litt av ei nese når det gjelder å gjøre gode kjøp, skikkelige kupp!!
Samlingene hennes er mange og uensartede, sortert fint i grupper og stilt ut slik at alle kan få se...

Fellesnevneren er "gammelt", og av alle de mer eller mindre gamle tingene hun får plass til i sykkelveskene når hun er på tur, er nok mugger de høyest rangerte!!

Og jammen har det blitt mange av dem etter hvert: Godt over 100 i alle størrelser.
Noen brukes fremdeles til det de er ment som; kakaomugger, melkemugger, fløtemugger, blomstervaser, men de fleste står trygt forvart i vitrineskapet, sammen med mokkakopp - samlingen. "Ente ense!" ville nok oldemor ha sagt, og vi henter da heller ikke noe ut av dette skapet i utrengsmål...

Skapet er for øvrig blitt for lite, så nå samles det ikke i samme tempo som før, i alle fall ikke hva mugger angår. Men loppeinteressen er like stor, og samler du på noe, er det bare å tipse moderen, så er hun på utkikk for deg, og det er helt utrolig hva hun finner, og til DE prisene!! For hun skal på mange loppemarked denne våren også, selv om hun ikke ser etter mugger lenger (!?)