 |
| En stille høstdag på tur- med armer og bein helt i ro. ;-) |
"Alt skal skje så fort", sa min mor, og hun hadde selvfølgelig helt rett! Mødre har ofte det, selvom vi, uansett hvor gamle vi blir, ikke liker å innrømme det.
Jeg kan klare å slå skuldra knallhardt i en døråpning på en meter bare fordi jeg tar svingen for fort- gjorde det senest sist torsdag på jobb, det smalt i dørkarmen, og i skuldra , selvfølgelig... Godt ingen så meg!
Da jeg fylte 40 en gang for ei stund siden,(- les: leeeenge siden), sydde gode kollegaer polstringer i genseren min. De hadde nok både sett og hørt, for å si det sånn... Skulle jo tro at en ble bedre med åra, litt "ærverdig" kanskje?! Men neida! Enda godt jeg ikke er beinskjør, sier jeg bare!
At ting fremdeles skjer i full fart, må jeg nok bare innrømme og erfare om igjen og om igjen, og toppen av "dumheter i farta" kom her for noen dager siden: Jeg skulle vise bilder fra "Damenes aften" til ei venninne (se forrige blogginnlegg), og da jeg skulle sette PC'n til side, bare for ei lita stund, plasserte jeg den på gulvet - åpen- ikke noe problem, den stod til og med under salongbordet...
Jeg hadde bare glemt å beregne min egen klumsethet! For da jeg "bare skulle " hente noe, kom jeg på en eller annen måte borti skjermen, og så TRÅKKA jeg rett og slett oppi den! At det går an...
Så hvis du skulle savne bloggen min, så er det bare fordi jeg ikke er helt på nett.Armer og bein er bokstavelig talt kommet i veien! Snakk om å falle for data'n!!
PS!
(Akkurat nå har jeg koblet opp en gammel skjerm, og så funker det - for ei stund,
å lykke!)
Ha ha, husker at du var litt Bumpibjørn, ja :) Er jo litt sånn selv, blåmerker overalt! Lar meg ikke affisere av dem lengre! Man får regne med litt svinn når ting skal skje i full fart!
SvarSlett