Jeg blir så glad når solen skinner!

I 1939 lanserte datidas "up an coming star" Jens Book Jenssen, en sang som umiddelbart ble en slager, nemlig "Jeg blir så glad når solen skinner". Denne sangen ser ut til å ha nærmest evig liv. Den blir fremdeles spilt på radio dann og vann og finnes i mange versjoner på YouTube. Jeg for min del kan kun de sju første ordene og litt av melodien... Men jeg tror jeg skjønner hvorfor den fremdels lever!

For hvem har ikke lyst til å synge litt når sola endelig titter fram?! Og vi som bor i dette vakre, men ofte våte landet, vet å sette pris på sola! Når sola skinner, farer vi ut på verandaen, i hagen, i skog og mark, i og på sjøen, i parker, i det hele tatt; UT!

Det er ikke bare det at vi går ut, men humøret stiger også, i alle fall hos meg, og det meste i livet blir litt lettere, enklere liksom. Sola gir energi, bokstavelig talt, men også i mer overført betydning; verden blir vakrere, menneskene blidere, grillmaten bedre, og optimisten i meg er helt overbevist: NÅ kommer sommeren for alvor!!











Men selvom sola uteblir, er det mye å glede seg over, ikke minst besøk av familie og gode venner!
"Da kosær vi oss ille, se", som søster Sigrunn alltid sier, og det er sant; å dele fellesskap og vennskap er vel det som gir den største gleden, uansett om det er sol eller regn, sommer eller vinter...
Som "Børudgjengen" synger: - "Sola i hjertet er best, synes jeg!"

SOLA ER GOD
SOLA ER TOPPEN 
SOLA ER VARM
OG DEN BRUNER PÅ KROPPEN
SOLA SOM SKINNNER HVER MORGEN PÅ MEG
SOLA I HJERTET ER BEST SYNES JEG