Kommer du?! |
Ikke det at vi får anledning å dra oss heller, for familiens hund føler ALDRI trang til å sove frampå, ferie eller ikke. Mellom 07.00 og 07.30 MÅ hun ut, uansett, turen må ikke være lang, men ut må hun, og hun lar seg ikke avspise med vennlige klapp og søvnige kosestemmer.
Så da trasker vi av gårde da til full jubel.Fuglene har nemlig startet konserten for mange timer siden, og muntre toner følger oss hele veien. For en glede!
Morgensol i Selura |
Vel hjemme er det tid for mat, ordet er magisk for vår golden retriever, hun kommer i fullt firsprang, uansett hva som måtte være på menyen.
Jeg er ikke så kravstor jeg heller, knekkebrød med ost og en kopp kaffe, og morgenen er perfekt! Når kaffekoppen i tillegg kan nytes ute, ja, da er det godt å leve.Vi sitter der i verandatrappa, hunden og jeg, og har det deilig. Hun er på sitt aller mest kjærlige, sannsynligvis for å få ei smule eller to, men koselig er det uansett. Morgenavisene er trofast følge og tar lang tid å lese, og det er helt greit, for jeg skal og må ingenting. Det kaller jeg sommerferie, selv om jeg har ulljakke på! !